Google+ Followers

Tuesday, November 28, 2006

Uskrevne regler



De siste dagene har jeg tenkt en del på hva uskrevne regler egentlig er. Jeg var på et møte på søndag. En lovsangskveld. Det var ikke arrangert av en menighet, men av to mennesker som kjente at de skulle gjøre det. Jeg dro dit fordi jeg hadde lyst til det. I starten ble det sagt at de som ville, kunne komme opp å si noe i løpet av kvelden. Så programmet var ikke spikret på forhånd. Jeg satt på bakerste benk, hørte på musikken, og snakket litt med ei venninne. Og jeg begynte å tenke på disse reglene. Jeg tenkte at selv på møter som dette, finnes det regler for hvordan en skal oppføre seg. Hva en kan gjøre uten å vekke oppsikt. Uten å skille seg ut fra mengden. Hvor mye en kan bevege seg for eksempel. Om en kan løfte hendene, og i så fall på hvilken måte. Om en kan danse. Om en kan sitte på en stol helt bakerst og ikke synge...


Uskrevne regler finnes overalt. På venterom, bussholdeplasser, i klasserom, i kirka, på kafé, i butikken, ved middagsbordet osv. De finnes overalt der vi treffer andre mennesker. Reglene setter grenser for hvordan vi skal oppføre oss. Men hvem er det som lager reglene? Hvem er det som bestemmer at du ikke skal snakke med hun som sitter ved siden av deg på toget. Hvem bestemmer at du ikke skal synge høyt for deg selv på vei til skolen eller jobben? Hvem bestemmer at du ikke skal spørre jenta du sitter ved siden av på møtet om hun har det bra? Hvem bestemmer om du skal stå eller sitte når du synger eller ber? Hvem bestemmer at du skal være «flink» og ha hele huset i perfekt orden før jul? Hvem bestemmer at det har gått for lang tid til at du kan ringe en venn som du mistet kontakten med for mange år siden? Hvem bestemmer hvordan du skal se ut? Hvilke klær du skal gå med, hvor mange kilo du skal veie, hva du skal spise, hvordan du skal trene? Hvem bestemmer hva du skal se på tv eller om du skal se på tv? Hvem bestemmer hvilke bøker du skal lese? Hvem bestemmer at du må jobbe så så mye, og tjene så så mye? Hvem bestemmer hvilke mennesker du skal bruke tid sammen med? Hvem bestemmer over livet ditt? Hvem lager alle reglene? Er det «de andre», eller er det meg og deg?


Er det sånn at de uskrevne reglene finnes overalt? Eller finnes de egentlig ikke noe annet sted enn i vårt eget hode? Er det kanskje bare våre egne tanker som begrenser oss? Er det tankene våre som hindrer oss i å leve livet til fulle, og hindrer oss i å følge det som vi kjenner er rett og godt. Om vi hele tiden tar hensyn til hva andre mennesker kanskje tenker eller mener om det vi gjør, setter vi opp grenser for oss selv. Tanken på hva andre mener, kan hindre oss i å bevege oss utenfor den rammen som vi tror andre setter for oss. Det er trygt å være innenfor rammen. For der vet vi hva vi kan forvente av andres reaksjoner på det vi gjør. Om vi våger litt mer, risikerer vi også litt mer. Men er det ikke verdt det?


Hva er frihet? Hva er det å være fri? Er det ikke å leve fra hjertet, og ikke bry seg om konsekvensene? Er det ikke å si: «Her står jeg og kan ikke annet.» Er det ikke å gjøre det en bare kjenner at en må gjøre fordi en ikke får fred om man lar være? I bibelen står det om å være drevet av Ånden. Jeg tror ikke lenger at det er noe som er forbeholdt de som kaller seg kristne. Jeg tror ikke Gud bryr seg om merkelapper. Han ser så mye lenger enn det vi gjør. Han ser alt.

45 comments:

Elisabeth said...

Utrolig bra!

Kommer du til Oslo en gang, må du gi beskjed.
Deg skulle jeg gjerne tatt en kafetur med!

Anonymous said...

AMEN!!
Jeg er helt enig med deg!

Men det som er.. at hvis du er mer utadvendt og begynner å snakke med fremmede,så kan enkelte synes at du er svært påtrengende og kan dermed trekke seg lengre unna.. og derfor er det automatisk stille enkelte plasser.. andre plasser passer det bare ikke å snakke til vise tidspunkt..

Karina said...
This comment has been removed by a blog administrator.
Karina said...

Veldig veldig bra skrevet, Grete! Likte hver en setning...:)

I mange religiøse sammenhenger skryter de jo så ofte av at de blir ledet av ånden og ikke har noen fsatlagte rammer, men det stemmer nok ikke helt likevel..Hehe! Folk legger til seg vaner som de ikke legger merke til:) Derfor finnes det nok indirekte litt "liturgi" i karismatiske menigheter også...

Ellers har nok disse uskrevne reglene helt klart med kulturen å gjøre. Vi i Norge oppfører jo oss på en helt annen måte enn det som er vanlig i mer sørlige land. Men men...et mangfold er bra...og jeg tror nok pluralismen i samfunnet vårt vil påvirke oss i positiv retning og kanskje få bort noen av de mest "norske" uskrevne reglene...

Anonymous said...

Uskrevne regeler er irriterende - men de er der likevel, selv om jeg helst vil bryte noen av dem fra tid til annen. Men så tør jeg det kanskje ikke likevel. "En gjør da ikke slikt..."

Moshi said...

Amen sistah! Ser hvem som leder deg

Thomas said...

Wow. Du skriver det jeg tenker på for tiden. Jeg har tenkt masse på menneskefrykt.

For noen helger siden spilte jeg på et ungdomsmøte. Ei av jentene i salen kom opp på scenen og spurte om de i salen virkelig forstod hva de sang. Det var etter sangen "I could sing of your love forever". Stillestående folk sto og sang "Oh, I just feel like dancing" rett ut i luften, og hun lurte på hvorfor folk ikke danset med henne da de sang den setningen...

Jeg vil se ekte og ærlige mennesker. Mennesker som lever fra hjertet, og ikke fra hva andre mennesker forventer. :)

Grete said...

Elisabeth: Jeg skal si fra! Vil gjerne drikke kaffe med deg. Du får gi meg beskjed om du kommer til Trondheim da.

Ina: Ja, noen ganger passer det best å ikke si noe. Vi skal ikke bryte de uskrevne reglene bare for å bryte dem heller. Men ikke la oss hindre av dem.

Karina: Mangfold er bra ja. Det er rart hvor forskjellige kulturer er. Lurer på hvorfor det har blitt sånn. Men det er vel mange ting som gjør det. Kunne sikkert studert det i et helt liv, uten å finne alle forklaringene på det. Jeg tror vi har godt av å møte mennesker som tenker annerledes enn oss selv, om de er fra Norge eller fra andre kulturer. Vi kan lære mye om oss selv da, og miste fordommer.

Maria: Det går kanskje an å begynne forsiktig. Og så blir vi modigere etter hvert, når vi ser at det går bra selv når en gjør slikt som en egentlig ikke gjør :)

Moshi: Hei sistah :) Koselig at du kommer innom her.

Thomas: Det vil jeg også se. Har tenkt en del på det som hun jenta snakket om jeg også. Det var godt å sitte på møte på søndag, og tenke at jeg faktisk kunne synge det som stod i sangene og virkelig mene det.

Anonymous said...

Hvor kommer de uskrevne reglene fra? Tja, en av årsakene er vel kanskje at når et helt folk tenker og oppfører seg noe lunde likt, så blir det fort mønstre av det... Og har du da litt av fritenkeren i deg, så blir det ikke alltid like lett ;-)

hanulf said...

Godt tenkt - og sagt, eller skrevet burde jeg vel si... eller skrive. OK det begynner visst å bli sent, men alltid gotd å lese dine tankevekkende poster, Grete!

hanulf said...

Liker bildet av rammene, forresten. Vi har så lett for å sette begrensninger for oss selv - ikke bare setter andre merkelapper og bokser over oss, vi rammer oss selv lett inn i vår komfortable sone. Men vi trenger faktisk ikke å forbli der! Om enn ukomfortabelt til tider, er det veldig sunt å bryte ut av rammen nå og da.

Here's to thinking (and acting) outside the box!

alvilde said...

takk for at du skriver.
takk for at du skrev om akuratt dette temaet. du er med på å åpne øynene til folk,og få folk til å tenke.

Alexandra said...

Amen.

Grete said...

roy-olav: Du er nok inne på noe der, men begrensningene er det likevel vi selv som setter. Vi velger jo om vi vil ta hensyn til mønstrene. (Nå kom jeg forresten på at jeg må innom bloggen din å lese i julekalenderen!)

hanulf: Komfortable soner ja. Vi har nok godt av å utfordre dem av og til. Hvis ikke blir vi vel bare stående på stedet hvil.

alvilde: Jeg håper det. Håper at flere vil få se at livet med stor L ikke handler om rammer, men om å leve og om å være...

alexandra: Et smil til deg fra meg :-)

Anonymous said...

Kjempe bra post!

du tenker på viktige ting. folk er så flinke til å gjøre ting mye verre enn de kan være. uskrevne regler finnes det så alt for mange av,og mangen så alt for unødvendig.

Thomas said...

Jeg slet litt med å skrive en sak i avisen, så stakk jeg innom bloggen din og ble inspirert av dette innlegget.

Du er veldig reflektert og skriver utrolig fine innlegg! :-)

Grete said...

Takk for kommentarer! Bra at du fant inspirasjon, Thomas :)

beskrevet said...

Gode poenger du har her Grethe.
Men Gud er ikke uorden.
Så litt struktur i form av "rammer", tror jeg uansett ikke skader.
Men dersom "rammene" blir viktigere enn selve Gudsopplevelsen, ja så har vi jo bommet på målet.
Det er nok alt for mange ikke-definerte regler som styrer vårt oppførselsmønster/atferd. På mange områder er det synd. Fortsett å skrive, du er flink! http://www.beautbeliv.blogspot.com er min bloggadr, så vet du sånn ca hvem jeg er:0)

Grete said...

beskrevet: Takk for kommentar. Hyggelig med nye lesere :) Gud er ikke uorden nei. Han holder orden på stjernene, plantene og hele verdensrommet. Og jeg tror til og med han kan holde orden på oss, om vi bare lytter til Ham. Jeg tror faktisk at rammer kan skade jeg, og hindre folk i å leve "fra hjertet". Det kommer vel kanskje an på hva slags rammer det er snakk om, men trenger vi egentlig rammer, og i såfall hvilke?

Anonymous said...

Ja, jeg tror faktisk vi trenger rammer. I 1.Kor kan vi lese om at menigheten består av medlemmer ("med-lemmer"). Vi har alle ulike funksjoner på legemet. Dersom øyet begynner å oppføre seg som en arm, tror jeg vi har et problem, hvis du forstår?

Grete said...

Men om hvert av (med)lemmene hører på hodet (Jesus), blir det uorden da? Hvem skal sette rammene som du sier vi trenger?

beskrevet said...

Godt spørsmål Grethe!
Spørsmålet videre må jo da bli hvilken lederstil en skal ha i en menighet. Teokrati (Gudestyre), Hierarki eller Demokrati.
Tror nok ikke jeg vil ha problemer med å fjerne en av disse her:=)
Spørsmålet da blir jo om man kan stole på at alle i en menighet hører det samme fra Gud! Gjør ikke alle det, så risikerer man jo at det blir kaos. Et annet spørsmål en bør stille seg, er jo om alle i en menighet VIL høre fra Gud. Motivet til medlemmene blir jo viktig her da. Finnes mange mennesker i menighetene idag som har helt andre motiver enn å "tjene" Gud.(Dessverre). Min erfaring er at demokrati i en menighet, fort gir rom for humanisme. Hvorfor og hva jeg mener om det, tror jeg ikke jeg skal utale meg om her:0)

Men VI- kristne (Jesu kristi etterfølgere), er menigheten på jorden i dag. Jesus er hodet. Bra hvis alle vil lyde "hodet" da! Men vil alle det?
Høres kanskje litt merkelig ut å beskrive det slik, men det er jo et bilde da.
Opplever jo heldigvis at beina og og armene mine følger de signalene mitt hodet gir dem:0)
Men jeg tror "med-lemmene" på "Jesu legeme", har større frihet:0) Her bygger det mer på frihet og villighet til å ville følge signalene fra Jesus (hodet)
Vi får "signaler" fra hodet på hva vi bør gjøre, men gjør alle det og vil alle gjøre det?
Jeg tror ikke det.
Så hva ender jeg da opp med som lederstil i en menighet? Mulig du klarer å konkludere. Jeg velger uansett ikke å gjøre det. Men noen rammer og en viss struktur på en menighet bør det nok være.

Grete said...

Hei igjen, beskrevet! Interessant å "snakke" med deg om dette.
Disse som du sier har andre motiver enn å tjene Gud, vil de endre motiver imøte med de rammene du mener vi trenger? Kan rammer, regler eller bud, skape forandring på innsiden av mennesker? Og jeg lurer fortsatt på hvem som skal sette rammene. Kan vi stole så mye på andre mennesker at vi kan la de sette rammer for oss?

Anonymous said...

Jeg tror vi bare MÅ stole på hverandre! Men man skal jo alltid være kritisk til "våre lærere og ledere".
Vi har jo mange eksempler på ledere som har missbrukt sin "makt" i "sine" menigheter.
Jeg tror det er viktig å ha en liten gruppe i en menighet som har et strukturert og "åndelig ansvar" for menigheten.
Saken er den at vi må jo se på alle kristne (Jesu etterfølgere), som en stor menighet på jord, men samtidig så består jo denne "store menigheten" av mange små.
For å stille deg et spørsmål tilbake da: Hvordan kan en menighet fungere med 100% demokrati?
Overfør tankegangen så til en bedrift: Kan en bedrift fungere med 100% demokrati? Det er viktig å deligere oppgaver til hverandre i en menighet. På samme måte er det også viktig at dette gjøres i en menighet. Snakker ikke bibelen også om lederskap i menigheten da?

beskrevet said...

Innlegg nr 24 var fra meg Grethe:0)

Anonymous said...

Enig med beskrevet her ja!

Vegard Andersen said...

Jeg elsker å bryte de sosiale reglene, som jeg ikke er enig med. Hver gang jeg gjør det, får jeg en liten følelse av å leve.

Someone`sDaughter said...

...oisann.. Hvis jeg skulle fulgt regler, hadde jeg hatt et ørlite problem. Jeg er a natural born rulekiller. Hehe.. Alt som er regler, har jeg en optimal trang til å bryte! Ikke alltid så bra, men heeeey. Vel vel. Skal ikke si at jeg klarer det HVER gang, men..jeg prøver! :)

Bolivia in 5-4-3-2-1...dage! Wacko.. DU, søte Grete, er HJARTANS velkommen til å besøke oss!! :) Det hadde vært no, det.

God mandag!

Grete said...

beskrevet: Jeg tror ikke vi trenger å lage noen faste regler for hvordan relasjoner mellom mennesker skal fungere. Jeg vil ikke bestemme over andre, og jeg vil ikke la andre mennesker bestemme over meg. Det eneste jeg kan gjøre er å leve mitt liv slik jeg kjenner at det er godt og rett. Jeg vil forresten ikke sammenligne menigheten med en bedrift. I en bedrift kan ikke alle ha nær og personlig kontakt med sjefen. Kanskje familie er en bedre sammenligning?

vegard: Så bra! Fortsett sånn :) Fikk lyst til å stikke innom bloggen din, og det har jeg gjort.

someones: Ja, det hadde vært noe det, Silje! Leeenge siden jeg har sett deg nå. Kjenner igjen beskrivelsen du gir av deg selv. Det var inntrykket jeg fikk av deg, og det var kanskje derfor jeg ble så glad i deg med en gang :) Natural born rulekiller. Hehe. Jeg liker deg.

Someone`sDaughter said...

Tehe.. Jeg har en del (u?)vaner, ja. Og den er nok den største jeg har. Litt pinlig for min kjære til tider, da han nok er "litt" mer forsiktig enn meg. Me like! ;)

Æg lige dæg ao!

PS: Nyoppretta reiseblogg: einfintur.blogspot.com

:)

Anonymous said...

Hei Grethe! Jeg har skrevet et stykke om dette temaet på bloggen min. Er du ikke enig i det jeg skriver der, så...

Jan said...

(har ikke brukenavn og passord)
Hei DAN
Sitat:
..................................
La oss ta ta imot signalene fra hodet og slutte med denne "borgerkrigen internt på legemet".
Han, hodet, vet best. Vi ser bare stykkevis og delt.
..................................
Med disse ord foyer du deg pent inn i rekken blant alle de andre, som prover det beste de kan, men videreforer alt hva fariseerne og de skriftlerde praktiserte. Du er ikke alene a hevde dette nei, og det vet jeg en del om, fordi jeg var en av "dere" for ogsa, men heldigvis slapp jeg taket, etter a ha blitt filleristet i det jeg levde etter hodet, men det viste seg bare det, at ved a leve etter det som kommer fra HODET, det er intet annet enn vart eget, for Gud taler bare til, og virker i oss via hjerte, uten a ga via hodet,og svarene kommer ogsa fra hjertet, uten a bli manipulert med, ut fra den kunnskap en sitter inne med.
Du har sa rett sa rett. Vi ser bare stykkevis og delt, og tenk deg hvordan det star til oppi hodene vare da.
La oss lytte til Ham direkte, men forst ma vi roe ned "tempoet" oppi hodet, for det lager slik stoy at det overdover den visdom som kommer "innenfra".

Og sa er det slik. Nar vi star pa den ene siden og ser, da er vi blinde for den andre, men har vi mistet taket pa vare liv, og overgitt oss til Ham som er Herre, og overlatt den plassen til Ham, ja da apner Han vare oyne og orer, og viser oss degge sider, for sa a vise oss at det er bare begynnelsen, men en ting er sikkert. Putt Gud oppi hodet, og livet blir kaos, for Gud virker ikke der. Der er det bare plass til vare ting for a sanse dagen, og forholde oss til den, og underkaste oss Herren i vare liv pa lik linje med alle.
Tenk deg, uteliggeren, hora pa stroket osv, ja ogsa det mest forhatte menneske star ved din side, og du har desverre ingen fortrinn i forhold til dem, og du er heller ikke nermere Gud enn dem. Det eneste Gud vil bruke deg til, det er a gi dine mennesker ditt vitnesbyrd, og vise dine medmennesker din styrke og dine svakheter, for at dine sostre og brodre kanskje kan plukke opp et fro fra deg. Ellers hva du sysler med, er dine ting. Gud bruker deg bare som et rent verktoy, uansett om du er klar for det eller ikke. Han viser menneskene rundt deg din redelighet, og er den ren sa sar du froene var Herre vil.
GOD JUL

Jan

Dan said...

Beklager Jan! Ikke meningen å ikke la deg få kommentere dette på min side. Var ikke klar over at "sperren" sto på!:0)
Alle kan kommentere på min blogg, så igjen , beklager! Du er velkommen til å å delta i debatten der:0)Feilen er fikset opp!

Anonymous said...

Men, god jul til deg også Jan. Om jeg er en smule "skriftlærd", som du beskriver det, så betyr ikke det at jeg en noen fariseer. Tro meg, det er jeg ikke:0)De får ha sin sin "surdeig" (Mark 16.) for seg selv.
Jesus er livet for meg. Mannen bak ordet er livet for meg:0)
Du kjenner meg ikke og har nok av den grunn missforstått!

Jan said...

Hei igjen Dan

Bare for å avslutte dette året innenfor det "skriftsted" vi har forholdt oss, så la oss se på et SCENARIO:

La oss tenke oss at vi begrenser oss til å la vere å ta tak i tanker som våre "ledere" ennå, av en eller annen grunn, ikke har fått tatt del i, kanskje fordi de har vert for opptatt med å "organisere", men desverre feier alt ukjent under teppet og betrakter slike "vrangtanker" for , ja... you name it, og satans verk osv....
Tenk å bli satt i bås (satt innenfor de rammer) lederne i menighetene og samfunnene rundt om i verden befinner seg, og bli fortalt at det er hos dem nokkelen til SANNHETEN ligger. Man kan gråte av mindre :-)
Tenk, ja selv lederne, er så forsvinnende langt unna det å se, og forstå Gud sin hensikt med skaperverket, så vi må nok alle vere en del ydmyke for at vi hverken står fremfor, eller bak noen, men ved siden av hverandre, og da vil det si at vi alle er brodre og sostre, uansett hvor vi kommer fra, og hvem av oss vil kaste den forste steinen....

Neida, dette er ikke så vanskelig, men fryktelig kostbart for oss mennesker å innse.
La oss alle legge listen helt ned til gulvet, eller fjerne den helt, så vil Gud gi oss oppgavene vi skal gjore, i Fars tjeneste, og bare Hans. Da kan vi alle ta av oss maskene vi gjemmer oss bak, og bruke de krefter vi for har brukt til å skjule våre svakheter, på de gjoremål frelseren selv vil vi skal utfore.

Som jeg skrev tidligere, når vi står på den "kjente" siden av tilverelsen ser vi desverre ikke dette, men etter overgivelsen, der vi lar vår Herre og Far ta over strevet vi har holdt på med ut fra vårt eget HODE, ja da åpnes en verden seg som ingen skulle ha greid å overbevise meg om, for det store "fallet" (mitt eget fall) og Gudskjelov at dette skjedde, for ellers har jeg desverre gått rundt akkurat som det du gjor, med respekt, og ikke fått tatt del i det jeg nå ser og hører direkte fra mitt "indre", UAVHENGIG av hodet, og Gudskjelov for det :-) for der var det mye rart oppi ja. Det var fyllt til randen av kunnskap og "egenprodusert" visdom. Ja så mye at det ikke var plass til en tanke mer, for jeg ville da bevare ALT jeg hadde samlet, for det har jeg da en gang preket om :-) så det måtte jeg alldeles ikke glemme, for det sto JEG da for. Gud hjelpe meg for et slit, og så til de grader misforstått.
Når jeg falt, senere brente ALT jeg hadde skrevet i hele mitt liv, og innsett at jeg har vert herren i mitt liv, og det gikk ikke bra, så nå er det på tide å overgi seg til Han som er den virkelige HERRE, og intet mindre.

Ellers, neida, jeg har ikke misforstått noe. Alt jeg skrev var ut fra mine fingre, og mine tanker, og de ord jeg valgte, de ble til ut fra hva jeg legger i de ord jeg skriver, så får du tolke dem med åpent sinn og se om det er noe vi har til felles, eller om det er noe som stikker eller svir. Så får du peke på deg selv og sporre, hvorfor stikker det der inne hos meg, og prove å lete etter svar på det. Da er du på vei til noe som holder vann, nemlig det å modnes som menneske, og det er bare det vi er istand til som mennesker, resten tar Herren seg av. Overlat det til Ham, og du vil etterhvert fole at dine skuldre og nakke blir mindre spent og avslappet. Det er indikatoren på at noe er i ferd med å slippe taket. Oyyysan. Må stoppe der, men er i skriveform i dag, og ordene bare ruller inn over meg, uredigert av hodet.
Så igjen. Jeg misforstår Ikke, og du, og alle de andre bloggerne får ha ei God Jul og et riktig godt Nytt år.

Dan, i 2007 kommer jeg og besoker deg på bloggen din også.

Jan said...

Sorry Grete at jeg bruker bloggen din, men ville bare avslutte året innenfor det skriftsted vi har ytret tanker iht "uskrevne regler".

Ha en fin julefeiring og et riktig godt nytt år alle sammen oppi bakkene :-)

Grete said...

Helt i orden, Jan :)
God jul!

Anonymous said...

Du er hjertelig velkommen til min blogg Jan:0)
God jul til deg også! Litt lettere å svare på "kritikken" på min blogg, så jeg venter til du ilegger meg et besøk der:0)

Anonymous said...

Det er fint Dan.
Da motes vi igjen inn i det nye aret, der vi, og alle vare brodre og sostre skal sette farge pa de rene hvite ark vi far utlevert i det vi vakner opp til hver dag.
La oss hape, og ikke minst tro, at vi har ett spennende ar i vente.

Jan said...

Obs........... det ble anonymousknappen jeg trykte pa no,

men det er fortsatt meg

Anonymous said...

Fine greier: Tror det blir et supert år, 2007!

RitaRata said...

Hei, Grete! Sikkert lenge siden du skrev dette innlegget, men jeg leste det ikke fór i dag. Likte det sá godt og ville kommentere det,-ble bare litt paff etter á ha scrollet nedover alle de 41 (!) innleggene! (Forresten: *rekord* i forhold til hva jeg noengang har sett av antall innlegg pá en blogg).

-uansett..

...tror det med á fólge det innerste i hjertet er sá innmari viktig.- Akkurat som du sa.
Ogsá hjelper det mange ganger á bruke masse tid med folk man ikke er vant til á vaere sammen med og oppholde seg pá nye steder. Der kan man leve litt friere uten "tabbekvote" og ha tid til á legge merke til og tenke igjennom alle reglene som styrer en.. og sá kanskje ta litt avstand fra det og siden velge frihet fremfor regelbundethet... Eller noe sánt.

S.

Grete said...

Takk for fin kommentar, Ritarata! Tror du er inne på noe viktig der. Vi lærer mye om oss selv imøte med andre mennesker, og kanskje spesielt mye i nye situasjoner med nye mennesker.

admintu said...

Hei! Utrolig bra skrevet! og bra tenkt! :) Ha en super dag! :)

admintu said...

Hei! Utrolig bra skrevet! Og bra tenkt! :) Ha en strålende dag! :D