Google+ Followers

Friday, March 31, 2006

Forandring fryder

Å utveksle tanker, erfaringer og opplevelser. Det kan komme veldig mye bra ut av det. En lærer mye av å bli kjent med andre mennesker. En får løftet blikket, og kan se ting på andre måter. En flyttes på en måte litt rundt, fra fjelltopp til fjelltopp, ned i dalen og så opp igjen. Og utsikten forandrer seg. En får satt ting i større perspektiv. Får se at alt ikke er svart-hvitt, og at det ikke finnes enkle løsninger på alt. At det er veier vi må gå, og at veien er forskjellig for hver enkelt av oss. Livene våre er forskjellige. Selv om kanskje alle har noe de strever med, eller noe som det gjør vondt å tenke på, så er det enorme forskjeller. Jeg vet at jeg har det godt, og at jeg vet lite om hva smerte er. Så det er som jeg skrev i posten Deilig er jorden: Jeg sier ikke at jeg vet hvordan du har det, for det gjør jeg ikke. Men så vet jeg i hvert fall at jeg ikke vet.


De fleste av oss kan (med rette) si: «Det er noen som har det verre enn meg.» Men det betyr ikke at du ikke har lov til å ha det vondt. Hvis du har det vondt, så har du det vondt, uansett om noen har det verre. Jeg mener ikke at du skal begynne å syte over hvor fælt livet er, og tenke at ingen har det så vondt som deg. Men jeg tror at en noen ganger må innrømme for seg selv at en ikke har det godt, og tillate seg selv å ha det vondt.


Men uansett hvor du står i dag. Uansett hvor langt nede du føler deg, eller hvor bra du har det. Om du har lyst til å gjemme deg under dyna og aldri gå ut mer, eller om du føler at livet smiler til deg, så vil jeg si til deg at du kan få det bedre. Hverdagen din kan bli bedre. Dagen i dag kan bli bedre. Tenk etter. Hva vil du endre på? Og hva kan du endre? Du trenger ikke tenke fem år frem i tid. Konsentrer deg om her og nå. Hva kan du gjøre for at denne dagen skal bli bedre for deg? Kanskje trenger du å ringe til noen. Kanskje trenger du å avlyse en avtale, fordi du rett og slett ikke orker å møte noen i dag. Kanskje trenger du å gå en tur med god musikk i ørene, drikke kaffe med en venn, eller sove et par timer. Kanskje trenger du en klem fra noen som bryr seg. Kanskje trenger du å gråte...


Kjenn etter. Hva trenger du? Hva kan gjøre livet ditt bedre? I dag? Og vet du ikke hva du skal svare, så vil jeg oppfordre deg til å begynne å tenke mer på deg selv. Ta mer vare på deg selv. For du er verdt det. Nemlig.


(Oppfordringen går også til deg som har tusen svar på spørsmålene, men som ikke vet hvor du skal begynne fordi det er så mye å ta tak i.)

Thursday, March 30, 2006

Du er verdifull

Du er verdifull.

Ja, det er deg jeg tenker på.

Ta det til deg: Du er verdifull.

Din verdi kan ikke måles,

verken i penger eller noe annet.

Det ligger muligheter i deg.

Talenter som du kanskje ikke har oppdaget ennå.

Gode tider ligger og venter på deg.


Du er verdifull.

Ikke på grunn av noe du har gjort,

mål du har nådd,

eller seire du har vunnet.


Du er verdifull.

Våger du tro på det?

Tro at du er elsket

akkurat som du er?

Ikke bare nesten som du er,

men nøyaktig slik du er i dag,

med de tankene og følelsene du har,

både de du har delt med andre

og de som bare du vet om.


Du er verdifull.

Bare du er deg.

Det var en grunn

til at nettopp du ble til.

Noen har store tanker om deg.

Ikke krav eller forventninger

som du ikke kan leve opp til,

men likevel store tanker.

Gode tanker.

Muligheter.

Nye veier.


Du er verdifull.

Det er ikke alt som skjer for en grunn.

Mye er meningsløst,

men en kan vokse på erfaringer.

Bli sterkere.

Finne styrke i å være svak,

i å slippe alt,

og våge å føle.

Finne mot til å være den man er.


Du er verdifull.

Du kan slutte å prøve så hardt.

Du trenger ikke å gjøre deg fortjent til noe.

Trenger ikke bevise noe.

Er du trett, kan du få ny kraft.

Har du ingen krefter, vil du få stor styrke.


Du er verdifull.

Du er deg,

og det holder.

Wednesday, March 29, 2006

En tid for alt



Små bekker av vann som sildret nedover veiene, sola som varmet og mennesker som strålte om kapp med den, tente håp om å snart få se mengder av hestehov langs veikanten og å få kjenne lukten av våt jord. I går var det vår, og jeg gjorde noe jeg aldri har gjort før. Jeg traff en internettvenn, ansikt til ansikt. Artig å se at en jeg kjenner bare fra bloggeverden og mail faktisk var et menneske av kjøtt og blod, og å oppdage at en kan bli så glad i noen en bare har delt et par timer av livet sitt med. Kvalitetstid er et ord som passer bra i denne sammenhengen. Håper vi treffes igjen Someone's Daughter. Jeg gleder meg til cd'en hennes kommer. Jeg bare vet at den er bra, selv om jeg aldri har hørt henne synge.


I går feiret vi vårsola med å sitte ute på kafé. I dag snør det. Jeg gleder meg til varmen igjen vinner over vinteren. Det er en tid for alt, og jeg vet jo at den kommer om ikke så lenge. Det er fint å ha noe å se frem mot, noe å glede seg til. Bare man også vet å sette pris på øyeblikket. «Tiden går,» sier noen. Andre hevder at den kommer. Jeg tror mest på det siste. Tenker man at tiden går, kan man kanskje få følelsen av å stadig være litt på etterskudd. At man må henge seg på tiden, som stadig forsøker å løpe fra en. Ser man på tiden som noe som kommer, er det kanskje lettere å få øye på mulighetene. Da må man bare ta imot den, uansett hva den bærer med seg. Nytter ikke å snu og løpe i motsatt retning. En må bare stå der. I storm og stille, som det heter. Ta imot omstendighetene og situasjonene som oppstår, og velge mellom veier og stier. Kanskje tar man en omvei en gang iblant, men en kan alltid finne tilbake til den beste ruten. En kan komme til å møte bratte fjell som må bestiges, selv om en mangler både kart og kompass. En ser kanskje bare den første lille biten av stien, og så må en ta det hele skritt for skritt. Noen kommer til vann som de må helt til bunns i, før de kan komme seg videre. Kanskje må de helt ned til dypet for å finne den styrken de mistet en gang, eller som de kanskje aldri har hatt. Så motsatt som det enn kan høres ut. Noen må kanskje huske for å glemme. For i det hel tatt å bli i stand til å se på fortiden som noe som har vært. Noe som er over. Et tilbakelagt kapittel man kan få slippe å lese om og om igjen. Og blar man noen sider lenger frem, så er det et liv som skal leves. Muligheter. Gleder og sorger.


Fikk lyst til å sitere fra en annen blogg: «Fortiden er et fremmed land man har besøkt. Mange ting er veldig annerledes der, men det er heldigvis her vi bor. Tiden som har gått ser man aldri igjen, men man kan jo velge hvordan man tar imot tiden som kommer. Også andres framtid.» (Bottom Buzzer)



Thursday, March 23, 2006

Snill og god


«Til lags åt alle kan ingen gjera» (Ivar Aasen)



Jeg har brukt mye av livet mitt på å forsøke å være snill. Få mennesker til å like meg. Helst alle sammen. Jeg har smilt mye. Kanskje for mye. Husker en episode fra ungdomsskolen. Jeg var med på å sette opp en dramastykke som handlet om rasisme. Og jeg, lille snille Grete, skulle stå på scenen, med svarte klær og både se og høres sint ut. Det føltes rart, og det var ikke så helt enkelt. Men jeg klarte det, og det føltes faktisk ganske godt, selv om jeg til og med måtte si ordet «jævlig»...


Har tenkt en del på det her i det siste. Hvor viktig det var for meg å bli likt. Har forresten snakket om nettopp det i MOT-foredrag på ungdomsskolen også, for foreldre. Snart to år siden sist nå. Jeg siterte Finn Skårderud og sa blant annet: «Ka e det det hele handle om. Æ trur at svært my handle om det å bli likt. Vi træng at nånn sætt pris på oss.» Og nå kommer dette med før og nå igjen. Jeg visste det da også. Hvor viktig det var for meg å bli likt. Men nå ser jeg virkelig hvor mye det betydde. Tror nesten jeg kan si at det var det livet mitt stort sett dreide seg om. Kan være slitsomt å ha det sånn. Tror mange har det sånn.


Det jeg egentlig ville med denne posten, var å si at det er forskjell på å være snill og god, og at Gud er god. Og så finnes det også mennesker som bare oser av godhet. Jeg kjenner flere av dem. Noen har jeg hatt nær meg i mange år, andre hele livet, og noen har jeg nettopp blitt kjent med. Det er rart. Det er første gang man snakker med noen, og så føles det som om en har kjent hverandre siden tidenes morgen. Man bare vet hvor man har den andre hen. En kjenner bare at: Dette er et menneske som er glad i meg, et menneske med et stort hjerte. En man både kan le og gråte med. Et menneske jeg skulle finne. Og praten blir ikke bare ord om vær og vind, og en kjenner og vet med hele seg at det er tyngde i ordene. For det ligger noe bak. Eller rettere sagt, noen. Han som er bare god. Og sånne ord, gjør at en løfter blikket. Muligheter åpnes, og man får se lenger. Og etterpå får man lyst til å løpe til Bergen, bare for å gi noen en klem. Det blir ikke i dag, Rachel, men du skal nok få den en gang.




Monday, March 20, 2006

Til deg

Har en stund tenkt på at jeg vil skrive noe til deg. Til deg som føler at du av og til eller ofte trenger litt oppmuntring eller trøst. Til deg som tør, eller vil være ekte og ærlig, og som kanskje en gang i blant tør svare noe annet enn "bare bra" på hvordan-har-du-det-spørsmålet. Jeg skriver til deg som har et ønske om å gjøre godt, eller av og til bare et ønske om å ønske andre godt. Du som ser at livet ditt ikke er feilfritt, men som ikke først og fremst ønsker å bli et vellykket menneske. For du vil heller være et godt medmenneske. Forskjellen er enorm. Jeg vil si til deg at det er greit at du ikke er perfekt. Ingen andre er det heller. Noen tror at verdien til et menneske ligger i nettopp graden av vellykkethet, hva de har oppnådd i livet, eller hva de har «å vise til» i det ytre, fasade heter det visst. Det er en løgn. Om du tror på den, kan du slutte med det i dette øyeblikk.


Det er lov å bli sint. Det er lov å føle. Vi er mennesker, og vi er født med følelser. Sånn er det bare. Paulus, en ganske kjent mann som levde omkring år null, sa en gang: «Jeg har lov til alt, men ikke alt gagner.» Men i dag vil jeg likevel si til deg at det er en ting du ikke får lov til. Det er en ting du ikke får lov til av meg. Og det er å ikke ta vare på deg selv. Du trenger ikke frykte noen straff om du ikke hører på meg, men konsekvensene og de naturlige følgene kan jeg dessverre ikke gi deg fritak for. Noen ganger er en bare nødt til å si ifra. Ta ansvar for sitt eget liv og for sitt eget ve og vel. Si fra om hvordan en har det, og hva andre kan gjøre for å hjelpe. Si at sånn vil jeg ha det, eller dette aksepterer jeg ikke. Noen ganger må en. Selv om det koster. Kanskje blir du nødt til å hente frem noe i deg selv som har ligget godt skjult. Vise frem en annen og for mange kanskje ny side av deg selv. En skal ikke alltid vende det andre kinnet til. Ofte kanskje, men ikke alltid. Det gagner nemlig ikke.





Diktet under skrev jeg for en god stund siden. (Litt omskrevet i dag.) Vet det har betydd noe for noen. Kanskje kan flere få noe utav det.

...

Hvem skal bestemme
og hva skal få styre?
Det ytre, det indre
de andre, deg selv?

De fleste, de mektige,
sterke og store?
Konsekvensene
møter du selv likevel

Er du svak, lar du kanskje
en annen få velge -
styre og manipulere
ditt valg

Du kan ikke leve
som blind og bevisstløs
Din sjel er for dyr
til å legges for salg!

Skyld heller ikke
på det som ble gitt deg
av oppturer, nedturer
gleder og savn

Regien på livet
ble gitt deg til eie
valg må signeres
med ditt eget navn

Wednesday, March 15, 2006

Før og nå

(Bildet er fra avisa Hitra-Frøya)

Våknet tidlig i dag, nærmere bestemt halv seks, av at en liten morgenfugl ikke hadde lyst til å vente lenger med å hilse dagen velkommen. Og siden han ikke er særlig stødig på bena enda (har akkurat begynt å krabbe), gned jeg søvnen ut av øynene og ble med opp etter hvert. Klarte å utsette det en liten time da, ved hjelp av litt pludring og flytende frokost på senga. Egentlig er det ikke så verst å stå opp sammen med sola. Akkurat nå ser det ut til at den har tenkt å holde oss med selskap resten av dagen, og da kan det tenkes at det blir en liten tur på sjøen. Ble ikke noe fisk på jenta og morfar i går, så jeg må kanskje bli med å hjelpe dem i dag.

Jeg har lagt merke til at jeg ofte tenker på hvordan ting var, og hvordan ting er. Jeg snakker mye om ”før og nå”. Som oftest betyr ”før” det som var før forrige høst, av og til litt lenger bak i tid. Det har skjedd noe som har forandret meg. Forandret måten jeg tenker på, måten jeg ser på. Måten jeg ser meg selv og andre på, og måten jeg ser situasjoner på. Jeg kunne satt opp en lang liste med overskriften ”Sånn tenkte jeg før – slik tenker jeg nå”, men i dag vil jeg bare nevne en ting. Og det er at jeg har fått en mye større evne til å glede meg over små ting. Eller kanskje er det riktigere å si at mye av det jeg så på som små ting eller selvfølgeligheter, har blitt større og mer verdifulle for meg.

...

Vi liste oss ned ifra lofte
Sola har nættopp stått opp
Så fylle vi sekken med brødskiv
kaffe, og kvar vårres kopp

Sammen vi går ned te båten
Fra brøgga så hente vi det
vi træng te nånn tima på sjø’øn
feskstang og hjul tar vi me’

Æ sjer at sola den blenke
når båten fær ut ifra land
som goill og som diamanta
i næsten blækkstilla vann

Vi kjøre først sakte ut soinne
Så sætt vi opp farten litt meir
Vi vart itj dæm førstan som kom ut
Et stykke ut ligg det nånn fleir

Snart sjer æ det e’en Sivert
Dæm ainneran veit itj æ tå
Vi lægg oss i nærheten av dem
vi får sjå om det e nå å få

Æ høre dem snakke sammen
En lure på kæm vi e
Æ sjer at’n Sivert hainn smile
”Å, det der e ein innfløttar det

”Måsen hainn ligg der og vente
på nå å fyll magen med
Hainn Sivert hainn tar fram kniven
No skjønne dæm ka som ska skje

Snart e det minst hoinner roinnt båten
Dæm flakse og skrik og e gla
Så får dem nånn hau og nånn tarma
Hainn Sivert e go å ha

Der har du ein kompis du måse
Kvar dag e hainn trofast mot dæ
Mens æ e no berre ein turist
æ e med ein innflyttar æ

Det bli no nånn tura kvar sommer
En tontre - itj fleir einn det
No slæppe æ snøre uti
og håpe at nåkka ska skje.

Så sveive æ sakte oppatt
No vart det så tongt å dra
Ja, no e det ganske sekkert
Nåkka må æ no ha.

Æ bøye mæ utover ripa
og sjer nåkka langt nerri der
To fine sei og en uer
”No træng æ klæppen her!”

Tre kassa med fesk vi fylle
Så sjer æ - det har blitt flo
Hainn Sivert ha starta på heimtur’n
Vi får itj nå meir fesk no.

Men vi vil no prøv oss på torsken
så nærmar mot land vi fer
Der sitt vi ei stund før vi gir oss
det va itj nå my å få her.

Det vart no så stilt etter’n Sivert
for måsan dæm vart no med hainn
Det legg gjæn en tre-fire roinnt oss
men storparten for inn mot lainn.

No kjæm det så mang ainner båta
på vei ut når vi ska dra hjæm
Et forsprang vi fikk på dagen
som for ut så læng førri dæm

No ska det bli godt å kom inn
og få sæ litt mat og ein kvil
At Hitra e finaste plassen
om det e æ slætt itj i tvil.

(Sommerminne 2003)

Tuesday, March 14, 2006

Stolthet og ydmykhet

Leste dette sitatet i en bloggen til Silje her om dagen. Syntes det var så bra at jeg må legge det ut her også.

"Humility is not thinking less of yourself, but thinking of yourself less". (Ydmykhet er ikke å tenke mindre om seg selv, men å tenke mindre på seg selv.)

Hvis jeg hadde trodd på hell, ville jeg sagt at jeg er heldig. Denne uka er jeg på besøk hos mamma og pappa. De bor på et sted som aldri har vært hjemplassen min, likevel ringte jeg til mannen min og sa at ”nå har vi kommet hjem” da jeg og ungene kom hit. Kunne brukt mange fine ord om dette hjemmet. Jeg lærte et nytt ord av Amélie her om dagen. ”RDL-venner” (Relax De Luxe-venner), som er de utvalgte vennene som en kan slappe helt av sammen med. Jeg tror jeg kan si at jeg har RDL-foreldre, og det sier vel litt. De vet mye, men de er ikke de som ”alltid vet best”. Det er godt å være der ærlighet og ydmykhet råder. For ikke å snakke om omsorg... Setter pris på å få sove lenge om morgenen. (Takk mamma.)

En kveld lå jeg og tenkte på mennesker jeg har møtt. Noen hadde jeg kjent lenge, andre var nye venner. Jeg så for meg flere også. Folk jeg ikke hadde møtt. Noen av dem kjente jeg navnet til. Til sammen var det en hel gruppe mennesker, men hvert enkelt menneske var unikt og verdifullt. De stod sammen. De var rakryggede, høytreiste, flotte og stolte. Stolte og ydmyke. De trodde ikke at de var bedre enn andre, eller mer verdifulle enn andre. De visste bare hva de hadde, og de visste at de hadde noe å gi. Synet ga meg en følelse jeg ikke helt vet hvordan jeg skal beskrive. Men den hadde noe med ærefrykt og glede å gjøre.

Ydmykhet er en egenskap jeg setter høyt hos folk. Stolthet kan også være bra, men den kan ikke stå alene. Det er lov å tro på seg selv. Det er lov å tro at en handler rett og godt. Å være ærlig med seg selv og andre, gjøre det en har tro for, det en kjenner ro for i sitt indre, det er vel det som er ”å leve i lyset”. Men det finnes de som er mer opptatt av fasaden enn av noe annet. Det finnes de som ikke bryr seg om hvordan tilstanden i sitt eget hjerte egentlig er, så lenge alle de ytre og synlige forholdene er i orden, så lenge alle tenker vel om en. Jeg lurer på om slike mennesker har det godt med seg selv, eller om det hender at de gråter seg i søvn fordi de innerst inne, selv om de aldri ville våge å innrømme det for noen, er like små og redde som vi alle kan være av og til.

Anbefalt lesning: Bottom Buzzer om tro og tvil
Funky Uncle om synd og skam