Google+ Followers

Tuesday, May 30, 2006

Om puslespill og speil













Hvordan ser du på deg selv? Hvilket speil ser du i for å finne ut hvem du er? Hvilke brikker leter du etter når du skal sette sammen bildet av personen deg. Du kan velge å bare benytte de brikkene du liker eller er stolt av, men bildet vil ikke bli helt. Når du ser på det, vil du skjønne at det mangler noe. At noen brikker er blitt borte, at de ligger gjemt og mer eller mindre glemt under et teppe eller nedstøvet i en krok. Kanskje vil du prøve å fylle de tomrommene med biter fra andres liv, men de vil ikke passe.


Du kan også velge å plukke opp bare de brikkene du helst skulle vært foruten, men da vil bildet bli så svart og dystert at ingen vil orke å se på det. Kanskje i frykt for å kjenne seg igjen. Det beste er kanskje å godta at alle brikkene er der. De med lyseblå himmel og epleblomster i sommersol, og de grumsete, mørke som passer inn helt nederst. Kanskje er bildet ditt nesten helt, kanskje mangler mange brikker. Men om du bestemmer deg for at du skal våge å se på det, så kan du velge på hvilken måte. Bildet er deg. Øynene dine er festet til bildet, så du må låne noen andres. Du trenger et speil. Hvilket vil du velge? Hvilke øyne vil du speile deg i? Hva med å finne to øyne som ser alt, hver eneste brikke, også de som falt på gulvet og ble borte for dine og andres øyne. En som ser hele bildet, slik det egentlig er. Og som er så glad i det, at han var villig til å betale en skyhøy pris for det.

Tuesday, May 16, 2006

(U)muligheter



Alle går vi rundt med en eller annen drøm. Den kan for eksempel dreie seg om den store kjærligheten, drømmejobben, om å få sove ei hel natt i strekk, en drøm om å begynne å trene, en drøm om å slutte å røyke, en drøm om å reise, en drøm om å nå toppen av et høyt fjell, en forfatterdrøm, en drøm om å gjøre verden til et bedre sted, en drøm om å være en god mor eller far, eller et godt medmenneske, en drøm om frihet, en drøm om å våge mer.


Noen drømmer er sterkere enn andre. Noen av dem kan være nærmest livsnødvendige. Noen drømmer må være der for at man skal kunne føle seg som et helt menneske. Jeg vet ikke hvorfor det er sånn. Kanskje er det sånn at vi alle har fått noen gaver. Gaver som er ment til å brukes. Noen har for eksempel fått sang i gave. Og om de ikke bruker den, eller om de fornekter den, så vil de alltid føle at noe mangler.


Det kan være skummelt å følge drømmer. For hva om det ikke blir noe av dem. Hva om du satser alt, eller i hvert fall mye, for så bare å få se drømmen din bli knust. Det er risikabelt. Men kanskje risikerer du mer ved ikke å prøve. For om du prøver så har du i hvert fall prøvd. Og mislykkes du, så slipper du i hvert fall å angre på at du ikke forsøkte. Og forresten så er det ofte mulig å prøve på nytt også.


Hvis man aldri våger å ta nye steg, så kommer man heller ikke videre. For å sitere en god venn av meg, som forøvrig har bursdag i dag: «Når vi går for den drømmen som ligger vårt hjerte nærmest, får vi plass til de nye drømmene Gud vil gi oss.»


Livet er egentlig ganske spennende. Ingen av oss kjenner morgendagen. Vi vet ikke hva den vil gi oss, og hva vi vil tilføre den. Det finnes muligheter og umuligheter. Og det finnes en som kan gjøre det umulige mulig.



(Gratulerer med dagen, Silje!)

Monday, May 08, 2006

Det er sommer, det er sol og det var søndag...

...i går.

Jeg skal ikke skrive mye i dag. For sommeren roper til meg og sier at jeg må komme ut i sola. I går var vi i konfirmasjon til et av mine kjære tantebarn. Hun er virkelig ei super jente. Det ble en kjempefin dag, med mange hyggelige folk og god mat. Jeg holdt en liten tale, og her er et utdrag fra den:


«...Jeg håper du vet, og at du ser hvor bra du er. Vit at du er verdifull akkurat sånn som du er, og at ingenting kan forandre på det. Og selv om det finnes tusen grunner til at du er verdifull, tusen ting du har gjort, og tusen ting du er god til, så er det ikke de tingene som avgjør verdien din. Du er verdifull fordi du er du. Det er en ting, kanskje flere, men i hvert fall en ting som du er best til av alle. Det er en ting som ingen i verden kan slå deg i. Og det er nettopp i det å være deg. Det er der mulighetene dine ligger. Det er menneskelig, tror jeg, å sammenligne seg med andre, men ikke gjør det for mye. Ikke bry deg så mye om hva andre mener om deg eller om dine meninger. Ta vare på deg selv, stopp opp og kjenn etter hva det er du vil, hva du ønsker og mener.


Jeg trenger ikke å si at du skal bry deg om andre, for det gjør du. Det vises at du har omsorg for dem som er rundt deg. Ta gjerne imot råd fra andre også, men ikke la andre påvirke deg på en måte som går på bekostning av det du kjenner inni deg. «Bevar ditt hjerte, fremfor alt du bevarer, for livet utgår fra det». Det sitatet er hentet fra ei bok som du sikkert har lest mer i enn det jeg har gjort i løpet av det siste året. Og nå gjorde jeg nettopp det jeg sa at du ikke skulle gjøre. Jeg sammenlignet jeg meg med deg. Men jeg vil at du skal huske det her: Ta vare på hjertet ditt. Jeg tør å påstå at det er mye viktigere at du huske det, enn at du huske de ti bud eller at du kan gjengi noen bibelvers ordrett. For livet er noe annet og så mye mer enn det. Det handler blant annet om at det er en som har store tanker om deg, en som ser mulighetene i deg. Og jeg tror at han er der bestandig, både når du føler det og ikke føler det. Når du tror og når du tviler.


Til slutt vil jeg si at jeg ønsker deg alt godt. Håper du får et fantastisk fint liv. Ikke først og fremst et enkelt liv, men et rikt liv. Jeg er stolt av å være tanta di, og jeg er veldig veldig glad i deg.»






Plateanbefaling: Someone's Daughter - See


.

Tuesday, May 02, 2006

Magefølelse




Det begynner å bli en stund siden forrige post. Fikk en kommentar fra Amélie i går om at hun savnet skribleriene mine, og det ga meg den lille dytten jeg trengte for å blogge litt igjen. Det begynner å nærme seg sommer nå, og da er jo høsten rett rundt hjørnet den også. Derfor bruker jeg litt tankekapasitet på å finne ut hva jeg skal gjøre i fremtiden. Nå er jeg hjemme med gutten min (8 mnd), og det er en tilværelse jeg trives veldig godt med. Forsøker å ta vare på tiden og leve i øyeblikket, men så må jeg tenke litt fremover også. Jeg er ganske avslappet i forhold til det. Tenker at jeg får ta det som det kommer, men noen valg må man jo ta. For eksempel i forhold til barnehageplass og jobbtilbud (deltid). Så i dag har jeg en tenkedag, eller en «kjenne-etter-dag».


Livet består i stor grad av valg. Små og store. Viktige og mindre viktige. Jeg tror at det finnes en overordnet plan for livene våre. Jeg tror det finnes tilfeller der noen valg er riktige, og der andre valg ikke burde vært alternativer en gang. Da gjelder det å kjenne etter. Ta en pause fra tankesurr eller nøktern planlegging.


Jeg tror ikke på skjebnen. Mennesket er ikke en kasteball som viljeløst flyttes hit og dit av omstendigheter og hendelser. Vi har fått både vilje og valgfrihet. Jeg tror at det er en som hele tiden ser hva som er best for oss, og som ønsker å vise oss det. Han vet alt, og han ser alt, men jeg tror ikke at han vil detaljstyre oss. Mye kan vi ta som det faller seg, eller vi kan gjøre det vi har mest lyst til. Men av og til, eller kanskje ofte, trenger vi hjelp.


Du har kanskje, som meg, noen ganger i løpet av livet hatt et ønske om at noen kunne fortalt deg hva du skulle gjøre i en bestemt situasjon. At noen med hundre prosent overbevisning kunne sagt hva som var best for deg, og at du kunne kjent at det stemte med dine tanker også. Jeg har mange ganger bedt om å få et klart svar når jeg har vært usikker på ting. Noen ganger har jeg fått det, og ikke vært i tvil om hva jeg skulle gjøre. Andre ganger har jeg satset på magefølelsen. Og det trenger ikke være så dumt.


Jeg tror at han som skapte oss, er mer interessert i oss enn vi kan fatte og begripe. Han begrenser seg ikke til en bok. Vi trenger ikke lese oss til svar. I de fleste tilfellene kan vi ikke det. Det står ikke i bibelen hvilken skole du velge, hvilken jobb du skal satse på, hvor du skal bo, hvem du skal dele livet ditt med, eller hvor mange barn du skal få. Det står ikke navnet på de menneskene du skal ta kontakt med, de du skal hjelpe, oppmuntre og støtte. Jeg tror at han som kjenner oss bedre enn vi kjenner oss selv, bruker mange måter å veilede oss på, og at magefølelsen er en av dem. Han har gitt oss så mye mer enn en bok.