Google+ Followers

Tuesday, November 28, 2006

Uskrevne regler



De siste dagene har jeg tenkt en del på hva uskrevne regler egentlig er. Jeg var på et møte på søndag. En lovsangskveld. Det var ikke arrangert av en menighet, men av to mennesker som kjente at de skulle gjøre det. Jeg dro dit fordi jeg hadde lyst til det. I starten ble det sagt at de som ville, kunne komme opp å si noe i løpet av kvelden. Så programmet var ikke spikret på forhånd. Jeg satt på bakerste benk, hørte på musikken, og snakket litt med ei venninne. Og jeg begynte å tenke på disse reglene. Jeg tenkte at selv på møter som dette, finnes det regler for hvordan en skal oppføre seg. Hva en kan gjøre uten å vekke oppsikt. Uten å skille seg ut fra mengden. Hvor mye en kan bevege seg for eksempel. Om en kan løfte hendene, og i så fall på hvilken måte. Om en kan danse. Om en kan sitte på en stol helt bakerst og ikke synge...


Uskrevne regler finnes overalt. På venterom, bussholdeplasser, i klasserom, i kirka, på kafé, i butikken, ved middagsbordet osv. De finnes overalt der vi treffer andre mennesker. Reglene setter grenser for hvordan vi skal oppføre oss. Men hvem er det som lager reglene? Hvem er det som bestemmer at du ikke skal snakke med hun som sitter ved siden av deg på toget. Hvem bestemmer at du ikke skal synge høyt for deg selv på vei til skolen eller jobben? Hvem bestemmer at du ikke skal spørre jenta du sitter ved siden av på møtet om hun har det bra? Hvem bestemmer om du skal stå eller sitte når du synger eller ber? Hvem bestemmer at du skal være «flink» og ha hele huset i perfekt orden før jul? Hvem bestemmer at det har gått for lang tid til at du kan ringe en venn som du mistet kontakten med for mange år siden? Hvem bestemmer hvordan du skal se ut? Hvilke klær du skal gå med, hvor mange kilo du skal veie, hva du skal spise, hvordan du skal trene? Hvem bestemmer hva du skal se på tv eller om du skal se på tv? Hvem bestemmer hvilke bøker du skal lese? Hvem bestemmer at du må jobbe så så mye, og tjene så så mye? Hvem bestemmer hvilke mennesker du skal bruke tid sammen med? Hvem bestemmer over livet ditt? Hvem lager alle reglene? Er det «de andre», eller er det meg og deg?


Er det sånn at de uskrevne reglene finnes overalt? Eller finnes de egentlig ikke noe annet sted enn i vårt eget hode? Er det kanskje bare våre egne tanker som begrenser oss? Er det tankene våre som hindrer oss i å leve livet til fulle, og hindrer oss i å følge det som vi kjenner er rett og godt. Om vi hele tiden tar hensyn til hva andre mennesker kanskje tenker eller mener om det vi gjør, setter vi opp grenser for oss selv. Tanken på hva andre mener, kan hindre oss i å bevege oss utenfor den rammen som vi tror andre setter for oss. Det er trygt å være innenfor rammen. For der vet vi hva vi kan forvente av andres reaksjoner på det vi gjør. Om vi våger litt mer, risikerer vi også litt mer. Men er det ikke verdt det?


Hva er frihet? Hva er det å være fri? Er det ikke å leve fra hjertet, og ikke bry seg om konsekvensene? Er det ikke å si: «Her står jeg og kan ikke annet.» Er det ikke å gjøre det en bare kjenner at en må gjøre fordi en ikke får fred om man lar være? I bibelen står det om å være drevet av Ånden. Jeg tror ikke lenger at det er noe som er forbeholdt de som kaller seg kristne. Jeg tror ikke Gud bryr seg om merkelapper. Han ser så mye lenger enn det vi gjør. Han ser alt.

Friday, November 17, 2006

Floden



Jeg liker «Floden» med Bjørn Eidsvåg og Elvira Nikolaisen. Teksten er så bra. Denne floden som sangen handler om, er der hele tiden, og den er tilgjengelig for alle. Å bade i den, og å drikke av den, er ikke et krav, men et tilbud. Et tilbud som det kan være vanskelig å ta imot. Kanskje fordi vi imøte med den, også møter oss selv?


Bjørn Eidsvåg sier : ”I sangen "Floden ", prøver jeg å sette ord og toner til det jeg aner som den kanskje aller dypeste og mest grunnleggende kjærligheten, den vi egentlig alle bærer på og som gjør oss i stand til å kjenne medfølelse og gjør oss i stand til å elske. Jeg forundrer meg i denne sangen over hvorfor denne kjærligheten ser ut til å være så vanskelig å ta i mot.»


Klikk her for å høre sangen. Jeg lurer på om ikke Bjørn Eidsvågs flod er den samme som den stille sjøen min.

...

Av en annen verden


Og den kom

med ny kraft


det var noe annet

sterkere

av en annen verden


ikke lenger fragmenter

nøyaktig beregnet

med dråpetellerpresisjon


men som en stille sjø

på bunnen

av alt


der vinden

lager små krusninger

sammen med åretakene

dine


ufattelig

uten frykt

å kunne bøye seg utover

hånden i det myke livgivende vannet

av og til våge

et stup


eller kanskje det er du

som dytter forsiktig



(desember 2005)