Google+ Followers

Sunday, January 27, 2008

Hva er du redd for?


















For ett år siden møtte jeg for første gang et menneske som ikke var redd for noe. Frykten var han ferdig med for lenge siden, sa han. Og ikke bare det. Jeg så også at han mente det han sa. Det fikk meg til å tenke. Hva er det han har, som ikke jeg har? Hva er det han har funnet? Jeg må smile når jeg tenker på en sang jeg lærte for litt over tjue år siden, der en av linjene var: «Jeg frykter ingenting. Jeg er aldri redd, for du er med meg hver en dag, hver en stund...». Jeg sang sikkert av full hals, men mente jeg det? Var jeg uten frykt da jeg var åtte år? Nei, jeg tror ikke det. Ikke da jeg var tolv heller og i hvert fall ikke da jeg var femten, atten og tjue. Jeg har vært redd for høyder, slanger, dårlige karakterer, mørket, redd for å være alene hjemme og for henget i slalombakken, men min største frykt har alltid vært andre mennesker.


Det er så mye vi kan være redde for her i denne verden. Hva er du redd for? Er du redd for hva folk vil tenke om du sier akkurat det du mener? Er du redd for hva de vil tenke om du våger å være den du er? Er du redd for å vise følelser, le når du er glad, gråte når du er lei deg, og si i fra når du er sint? Er du redd for å såre noen? Er du redd for å dumme deg ut? Er du redd for å si noe teit, eller gjøre noe som ikke «passer seg»? Er du redd for å bli syk? Er du redd for å dø? Er du redd for at alt en gang skal ta slutt, og at det ikke venter noe på «den andre siden»?


Jeg tror at frykt hindrer oss i å leve fullt ut. Frykten hindrer oss i å leve fra hjertet. Den hindrer oss i å gi noen en spontan klem når vi kjenner at vi har lyst til det. (Her er en til deg KV! Du skulle egentlig hatt den da vi spiste lunsj på fredag.) Frykten hindrer oss i å ta kontakt med mennesker fordi vi er redde for å forstyrre, eller kanskje såre. Frykten hindrer oss i å snakke om det som alle egentlig tenker, fordi det føles mye tryggere å bare surfe på overflaten. Frykten hindrer oss i å gjøre noe nytt og annerledes, fordi vi vet hva vi har, men ikke hva vi får. Frykten hindrer oss i å vise kjærlighet, både til våre nærmeste og til andre. Frykten for å stå alene, hindrer oss i å våge å mene noe annet enn flertallet. Frykten bygger gjerder og murer, og sørger for at vi holder oss «på plass».


Men hva kan vi gjøre? Hvordan blir vi kvitt alt dette som har bygd seg opp rundt oss, kanskje uten at vi har lagt merke til det en gang. Hva skal vi gjøre? Skal vi fornekte frykten, lukke øynene og late som om den ikke er der? Det er kanskje det enkleste. Men selv om det enkle ofte er det beste, så er det ikke alltid det. Jeg tror at det beste er å innrømme at man er redd, og så spørre seg selv hvorfor. Kanskje er det nok. Kanskje forsvinner frykten da. Andre ganger er det nødvendig å være enda modigere og oppsøke det som skaper frykt, i tankene, og av og til også fysisk. Jeg tror virkelig at det ligger mye her. Kommer man forbi frykten, ja, da har man kommet langt... Jeg sier ikke at jeg har kommet langt, men om jeg sammenligner med hvor jeg var for ti år siden, så har jeg reist noen turer til månen. Men jeg er ikke fremme enda, bare mye nærmere målet.

Saturday, January 19, 2008

Min venn,

i kveld vil jeg si takk

for alle samtalene

åpne og ærlige

med en pose smågodt

eller to kopper kaffe

traktet av deg på trakteren min


for alle de gangene

du ble brukt til å åpne øynene mine

og for ordene dine

som sådde noe i meg


og mest av alt takker jeg

for at tankene ble utfordret

da du klatret over gjerder før meg

mens jeg stod igjen

litt skremt, men mest undrende


du knuste noen murer da

murer som ellers ville ventet meg

et sted lenger framme på veien


min venn,

vit at du gjorde veien min lettere å gå


og nå tror jeg kanskje det er min tur

til å fjerne noen steiner

og holde noen greiner til side

mens du går videre på din vei



Friday, January 11, 2008

Til en solstråle
















lille vakre menneske
du nydelige sjel
en solstråle
som jeg får lov å kjenne

en gave er det
at jeg får ha deg her hos meg
og gi oppmuntring,
veiledning, trøst

jeg ber om mildhet
og et hjerte
fylt av kjærlighet
og visdom

slik at jeg kan følge deg
et stykke på veien
og bære lykten
som lyser opp stien din