Google+ Followers

Thursday, October 29, 2009

Til alle Himmelens døtre















mine elskede søstre
en bukett så velduftende
fargerik mangfoldig

hver for dere vakre og
sammen en symfoni
med melodier
som gir gjenklang i meg

jeg løfter dere opp mot himmelen
nevner dere ved navn

velsignet være du rose
som gir av din skjønnhet
ved å være den Han skapte deg til

dans i vinden blåklokke
og ring med bjellene
i takknemlighet
til Han som ga deg livet

og du yndige skogstjerne
som lytter til stillheten
må Den Allmektiges skygge
alltid hvile over deg

snøklokke en spesiell gave ble gitt til deg
uten frykt varmer du vinterkalde hjerter
og med din renhet vitner du
om Han som kledte deg i hvitt

tålmodige fiol som jeg møtte men ikke så
fordi jeg ikke tok meg tid til å stanse på veien
smykket du bærer er smidd av himmelens tårer
perler mer verdifulle enn det edleste gull
må Herren lønne deg og fylle deg med glede

løvetann du vakre strålende
mye har du måttet tåle
men ingenting kan holde deg igjen
nå når du lytter til Han som satte deg her
og som ga deg styrke
til å trenge igjennom stengsler og
finne vei der ingen andre kan






















(Bildene i denne posten er ikke mine. Fant dem med googlesøk.)

Tuesday, October 20, 2009

Alive

Don't ask yourself what the world needs. Ask yourself what makes you come alive, and do that. Because what the world needs is people who have come alive.

Howard Thurman (1900-1981)
U.S. author, philosopher, theologian, educator and civil rights leader

Thursday, October 15, 2009

Kanskje det er i dag
















Jeg våkner til en ny dag. Tusenvis av nye øyeblikk ligger foran meg. Øyeblikk som setter meg på valg, som utfordrer meg til å være tilstede. Her og nå. Nye øyeblikk. Ingen repriser fra i fjor eller i går. Her ligger hemmeligheten. Den frie viljen jeg besitter, er det opp til meg å benytte. Jeg kan skylde på andre, på omstendigheter, på fortid eller fremtid. Og jeg kan lures til å tro at mitt handlingsrom er svært begrenset, fordi andre allerede har tatt valgene for meg, eller fordi jeg ikke ser de mulighetene som ligger der. Jeg kan velge å lytte til stemmer som forteller meg at jeg må passe meg for å tenke for stort, at jeg må huske på alle dem som får til så mye mer enn meg. Jeg kan la frykten for å mislykkes, stjele energien min. Energi jeg kunne brukt til noe positivt, noe som ikke tapper en for krefter, men som virker sånn at du har like mye eller mer igjen når du har avsluttet en oppgave.


Dette er en ny dag. For meg. Og for deg. Kanskje dette er dagen for å ta noen skritt mot et mål du ser langt der fremme et sted. Noe du bare har utsatt, selv om du innerst inne vet at dette er noe du skal gjøre. Kanskje det er i dag du skal gi deg selv et pusterom. Kanskje er dette dagen for å ta den første av mange trimturer i høst. Kanskje dette er dagen for å skrive første side i boka du lenge har tenkt du skulle skrive. Kanskje det er i dag du skal ringe til den onkelen du ikke har sett på to år, men som du ofte tenker på og som vet du skulle tilbrakt litt tid sammen med. Kanskje det er i dag du skal skrive det brevet du gruer deg til å skrive. Kanskje det er i dag du skal gi ektefellen din en ekstra oppmerksomhet. Kanskje det er i dag du skal begynne å behandle deg selv pent. Kanskje det er i dag du skal slutte å kritisere deg selv og slutte å si nedsettende ting om deg selv til deg selv og andre.


Kanskje det er i dag du skal begynne å se på deg selv som et menneske med enorm verdi, på lik linje med alle andre mennesker. Kanskje det er i dag du skal begynne å gi deg selv den maten du trenger, den friske luften og treningen som kroppen din fortjener. Kanskje det er i dag du skal invitere hjem noen som det er godt å være sammen med. Noen som løfter deg opp og ikke trykker deg ned. Kanskje det er i dag du skal hekte av kroken på innsida av hjertedøra. Kanskje det er i dag du skal fortelle noen om hva du sliter med. Kanskje det er i dag du skal sette ned foten og si at nok er nok. Kanskje det er i dag du skal rekke tunge til den negative tankesirkelen du har kjørt deg fast i og si at du forlater karusellen nå. Kanskje det er i dag du skal begynne helt på nytt igjen. Det er opp til deg.


(Bildet fant jeg med googlesøk.)

Monday, October 12, 2009

Mot

"Mot er bare frykt som har bedt sine bønner."

(Karl Barth)