Google+ Followers

Sunday, December 26, 2010

Lys du lys

Jul er jul og du er du
om alle mann var døde
om alle juletrær og julegaver
gikk opp i røyk

Du er du og jeg ber deg
lys du lys i mørke
skinn og strål klarere
sterkere for hver time

Lys til alle skygger forsvinner
til alt det lille i meg
alt som ikke er av deg
er dratt fram og ut i lys så jeg kan se

Du min stjerne mitt alt vær alt
for meg i meg
Ta de tomme ordene fra meg
og legg dine i min munn

Tuesday, December 07, 2010

To måner samme sol

La meg fortelle deg om sorgen og savnet
skyggene mine er ikke mørkere enn dine
men de er der og også de er en del av meg

La meg vise deg tårene mine
de er sanne og de tar mørket med seg
de vasker sår og setter meg fri

La meg dele gleden min med deg
la meg skinne for deg med hele meg
la meg se ditt lys men også ditt mørke

og sammen lar vi solen varme oss

Tuesday, November 16, 2010

For kjærlighetens skyld

Du kom til meg og hjertet mitt vokste
for du tok ingen annens plass
men du viste meg at det er mange rom
i min Fars hus

Kanskje forstår jeg nå litt mer
av hva det vil si å elske
og å bli elsket
for kjærlighetens skyld

og jeg håper at også jeg
kan finne rom for alle dem jeg møter
slik at hjertet stadig vokser lever fornyes
og aldri stivner og dør

og bare fra min plass i mitt rom
kan jeg invitere en annen inn
i det rommet som venter
på nettopp denne ene

Sunday, November 07, 2010

Sannheten setter fri

Å være den jeg er
føle det jeg føler
våge å stå for tanker og drømmer
vedstå meg den jeg er

Å være den jeg er
i alle aspekt
av dette vidunderlige uutgrunnelige
kalt livet

Å være den jeg er
når solstråler bryter fram i meg
og varmer deg når vi møtes
men like mye når jeg er kald
og det er du
som må tenne et bål for meg

Thursday, November 04, 2010

Lille lys

Et lite lys omgitt av lys
alene men likevel ikke
beskyttet i sin lille verden av glass
skinner det for de som ser
slik ordene har mening
for de som leser bak dem

Levende uten et bankende hjerte
er den lille flammen
ga varme og lys
bare ved å være til
noen få dyrebare øyeblikk
her i tilværelsen

og i skyggene etterpå finnes ingen hvorfor
Takknemlighet er alt

Thursday, October 07, 2010

hvorfor vente

kan jeg leve i sannhet og samtidig
vise bare litt eller ingenting av hvem jeg er
kan jeg bo i lyset og samtidig
gjemme meg i skyggene

holde fram bilder av meg selv og si
dette er meg
dette er den jeg vil være
den jeg forsøker å bli
dette er den jeg er
mens jeg bor bak plakatene
og de store ordene et sted bak
de gode forsettene
de riktige meningene

ja der sitter noen
og føler tenker
ser og venter
venter på det rette øyeblikket
den perfekte anledningen
eller unnskyldningen

til å stikke hodet frem og si
her er jeg
her er jeg virkelig
virkelige jeg

Thursday, September 30, 2010

speil

vi veksler blikk men ser ikke
vi hører men lytter ikke
snakker uten å dele
feller tårer og ler

vi treffes men møtes ikke
spør og får svar men
finner ikke den andre
når ikke hverandre

likevel bak alle ord
lever lengselen
etter noe mer
dette å se og bli sett

finne sitt hjerte igjen
hos den andre
og på dypet i deg
finne at jeg er jeg

Tuesday, September 21, 2010

ingenting eller Alt














det finnes ingen krav i kjærligheten
kjærligheten er aksept og forståelse
øynene som ser
og har sett og som likevel
fortsetter å se
kjærligheten er hjertet som
lider med den som lider
gråter med den gråtende
gleder seg med de glade

det er ingen fordømmelse i kjærligheten
kjærligheten er innbydelse og mottakelse
nærværet det evig omsluttende
som når dypere enn det dypeste dyp
høyere enn den høyeste høyde
kjærligheten finner frem
til den minste av de minste
og spør meg hva vil du ha
ingenting eller Alt

Friday, September 17, 2010

The fisherman and the businessman






There was once a businessman who was sitting by the beach in a small Brazilian village.
As he sat, he saw a Brazilian fisherman rowing a small boat towards the shore having caught quite few big fish.
The businessman was impressed and asked the fisherman, “How long does it take you to catch so many fish?”
The fisherman replied, “Oh, just a short while.”
“Then why don’t you stay longer at sea and catch even more?” The businessman was astonished.
“This is enough to feed my whole family,” the fisherman said.
The businessman then asked, “So, what do you do for the rest of the day?”
The fisherman replied, “Well, I usually wake up early in the morning, go out to sea and catch a few fish, then go back and play with my kids. In the afternoon, I take a nap with my wife, and evening comes, I join my buddies in the village for a drink — we play guitar, sing and dance throughout the night.”

The businessman offered a suggestion to the fisherman.
“I am a PhD in business management. I could help you to become a more successful person. From now on, you should spend more time at sea and try to catch as many fish as possible. When you have saved enough money, you could buy a bigger boat and catch even more fish. Soon you will be able to afford to buy more boats, set up your own company, your own production plant for canned food and distribution network. By then, you will have moved out of this village and to Sao Paulo, where you can set up HQ to manage your other branches.”

The fisherman continues, “And after that?”
The businessman laughs heartily, “After that, you can live like a king in your own house, and when the time is right, you can go public and float your shares in the Stock Exchange, and you will be rich.”
The fisherman asks, “And after that?”
The businessman says, “After that, you can finally retire, you can move to a house by the fishing village, wake up early in the morning, catch a few fish, then return home to play with kids, have a nice afternoon nap with your wife, and when evening comes, you can join your buddies for a drink, play the guitar, sing and dance throughout the night!”
The fisherman was puzzled, “Isn’t that what I am doing now?”

(Fant denne på verdensveven. Bildet også.)

Wednesday, August 04, 2010

overgivelse

jeg holder fast igjen
i noe og noe i meg
vil være noe være noen
ha kontroll
forstå

gripe
ordne
vite
håpe
tro
men jeg sirkler rundt
meg selv nå
fastner grepet
helt til lengselen etter
å slippe
vokser seg større
enn frykten
for å falle
og jeg faller
inn i frihet
i sannhet
båret av kjærlighet
for bare her kan jeg
slippe den til

Jeg tror på kjærligheten

Om jeg taler med menneskers og englers tunger,
men ikke har kjærlighet,
da er jeg bare drønnende malm eller en klingende bjelle.

Om jeg har profetisk gave,
kjenner alle hemmeligheter og eier all kunnskap,
om jeg har all tro så jeg kan flytte fjell,
men ikke har kjærlighet,
da er jeg intet.

Om jeg gir alt jeg eier til brød for de fattige,
ja, om jeg gir meg selv til å brennes,
men ikke har kjærlighet,
da har jeg ingen ting vunnet.

Kjærligheten er tålmodig, kjærligheten er velvillig,
den misunner ikke, skryter ikke, er ikke hovmodig.

Kjærligheten krenker ikke, søker ikke sitt eget,
er ikke oppfarende og gjemmer ikke på det onde.

Den gleder seg ikke over urett,
men har sin glede i sannheten.

Kjærligheten utholder alt, tror alt, håper alt, tåler alt.

Kjærligheten tar aldri slutt.
Profetgavene skal bli borte,
tungene skal tie
og kunnskapen forgå.

For vi forstår stykkevis og taler profetisk stykkevis.

Men når det fullkomne kommer,
skal det som er stykkevis, ta slutt.

Da jeg var barn, talte jeg som et barn, tenkte jeg som et barn, forsto jeg som et barn.
Men da jeg ble voksen, la jeg av det barnslige.

Nå ser vi i et speil, i en gåte,
da skal vi se ansikt til ansikt.
Nå forstår jeg stykkevis,
da skal jeg erkjenne fullt ut, slik Gud kjenner meg fullt ut.

Så blir de stående, disse tre: tro, håp og kjærlighet.
Men størst blant dem er kjærligheten.


(1. Kor 13)

Wednesday, May 05, 2010

Jeg liker...

å spise hjemmebakte knekkebrød (med bremykt og ost).
å gå tur i snø eller sol, gjerne sammen med noen.
å lage musikk.
å synge alene og sammen med andre.
å le.
å være takknemlig.
å kjenne frihet.
å ha gode samtaler med mennesker jeg er glad i.
å tenke på mennesker som betyr mye for meg.
å lytte til mennesker som løfter andre opp.
å lese gode bøker.
å se på barn som smiler og synger.
å leve nå og glede meg til ting som skal komme.

Wednesday, April 14, 2010

Reprise: Om puslespill og speil













Hvordan ser du på deg selv? Hvilket speil ser du i for å finne ut hvem du er? Hvilke brikker leter du etter når du skal sette sammen bildet av personen deg. Du kan velge å bare benytte de brikkene du liker eller er stolt av, men bildet vil ikke bli helt. Når du ser på det, vil du skjønne at det mangler noe. At noen brikker er blitt borte, at de ligger gjemt og mer eller mindre glemt under et teppe eller nedstøvet i en krok. Kanskje vil du prøve å fylle de tomrommene med biter fra andres liv, men de vil ikke passe.


Du kan også velge å plukke opp bare de brikkene du helst skulle vært foruten, men da vil bildet bli så svart og dystert at ingen vil orke å se på det. Kanskje i frykt for å kjenne seg igjen. Det beste er kanskje å godta at alle brikkene er der. De med lyseblå himmel og epleblomster i sommersol, og de grumsete, mørke som passer inn helt nederst. Kanskje er bildet ditt nesten helt, kanskje mangler mange brikker. Men om du bestemmer deg for at du skal våge å se på det, så kan du velge på hvilken måte. Bildet er deg. Øynene dine er festet til bildet, så du må låne noen andres. Du trenger et speil. Hvilket vil du velge? Hvilke øyne vil du speile deg i? Hva med de øynene som ser alt, hver eneste brikke, også de som falt på gulvet og ble borte for dine og andres øyne. En som ser hele bildet, slik det egentlig er. En som ikke vil at du skal gjemme unna noe, eller pynte på sannheten. En som vet, og som likevel sier: Kom.

Thursday, March 25, 2010

Takk

Takk for veien videre
takk for at du vet
takk min Far for gleden
takk for liv og kjærlighet

Takk for alle dager
de lyse og de grå
takk for at du alltid
kjenner veien jeg skal gå

Takk for at du lytter
og svarer når jeg ber
takk for at du åpner
mine øyne så jeg ser

Takk for at du skjønner
selv om ordene er få
takk for at du kjenner
mine tanker her og nå

Takk min Far for omsorg
for at du lengter inn
til dypet av mitt hjerte
helt innerst i mitt sinn

Takk for at min svakhet
blir styrke i din hånd
Takk min Far for hvilen
i å ledes av din Ånd

Thursday, March 18, 2010

Nynorsk...


...er eit poetisk språk.
Eg har som sagt kjøpt
nokre diktsamlingar
av Jan-Magnus Bruheim,
og i dag har eg mellom anna lese litt i
"Brevet til kjærleiken" (1976).
Og der fann eg det her:




Brev til Gud

Vi kjem til deg
og ber um råd.
Vi er ei vegvill ætt.
Jamt kan vi ikkje sjå
og ikkje skilje
imillom rangt og rett.

Du har skapt eit ørlite eg i kvar av oss. Men dette ørvesle eg er det dyraste vi veit um og det einaste vi har.
Heilt til vi møter kjærleiken.
Då er ikkje dette vesle eg det største og einaste
lenger. Eit du som kan vekse og vide seg ut og bli til eit dei.
Som kan fata og femne kring alt du har skapt.

Alltid har vi eit kvifor på tunga, men sjeldan,
så sjeldan eit difor i hjarta.
Det er så lite vi veit. Vi er fylte av spørsmål.

Eg ser meg ikring på det skapte.
Ei glede bårar i bringa.
Men spørsmål ein ikkje får svar på, gjev aldri
fred.

Er det avgudsdyrking å vera så glad i eit anna
menneske, at tankane alltid krinsar der? At lengsla
alltid leikar der kjærleiken har teke bu.
Mange av dei som er sette til tyde ordet ditt,
meiner det, og seier at ein gløymer deg, Gud, for
denne kjæreiks skuld. Og at han difor er ei synd.
Smiler du ikkje heller ned til oss, lik ein god far
som ser at borni hans er glade i kvarandre?

Har ein eit anna menneske så kjært at ein ligg
på kne for det i sitt hjarta og kjenner et heilage
og upphøgde leva i seg, er det ikkje deg, Faderen,
ein tilbed med det? For vi er då alle dine skapningar,
og det er du som har gjeve oss dette bodet
at vi skal elske kvarandre.
Ikkje at vi kan eller bør, men den kategoriske
imperativen: At vi skal.

Likevel gneg tvilen tramleis i hjarta:
Kan det vere oss sjølve vi elskar i den vi har
kjær?
Er det eigenkjærleiken som gjer at ein er redd
å misse kjærleiken? At han skal vera burte or
hjarta ein morgon vi vaknar og hjarta liggje att
som eit utbrent krater.

Difor naudbed ein um at han alltid må vara.
Ein ottast dei tome dagane som ville koma att
i byte med dei som no er breddfylte av meining
og innhald og liv.
Er det seg sjølv ein er glad i når ein er reddast dei
tome dagane og den gråe pina?
Å, la det ikkje berre vera det!
Men er det likevel slik, så fri og frels oss frå
eigenkjærleiken, og gjev oss den makti i byte,
som reinskar han ut or vårt liv.

Dikt av Stein Mehren

Fra "Stillhetens hus" (2007)













Tavle VI. Guds taushet taler

Ditt liv er en påstand du skal leve
og ikke et argument du skal forsvare
Det som er levende i oss, ber ikke om
sannheter og forakter de tilståelser
som vi kaller ærlighet. Livet ber om
tilkjennegivelser, ikke om betroelser

Profetene som spår dom og undergang
Trodde de verden ugjenkallelig var tapt
ville de ikke vært de profetene de er
Alle varsler er tvetydige, klager blir
til lovsang, dom og nåde skifter plass
Det er guds taushet som taler i oss

Friday, March 05, 2010

En lignelse













"Atter er himlenes rike likt en kjøpmann som søkte etter vakre perler. Da han fant en meget verdifull perle, gikk han bort og solgte at han eide, og kjøpte den".
Matteus 13, 45-46

Han solgte alt han eide. Han holdt ikke noe tilbake for å ha nok til å dekke sine behov nå eller i fremtiden. Perlen kjøpmannen ville ha, var så kostbar, at den eneste måten han kunne få den på, var å gi fra seg alt. Han kunne ikke gi halvparten av det han hadde og kjøpe halve perlen. Det var alt eller ingenting... Når en finner noe dyrebart, noe så verdifullt at det overgår summen av alt det en har fra før, da stilles man på valg. Er en villig til å gi slipp på (den innbilte) kontrollen og tryggheten?

Har noen noen gang egentlig selv virkelig kontroll her i livet? Kjenner vi morgendagen? Vet vi hva som vil møte oss rundt neste sving? Kan vi skape vår egen trygghet? Eller skal vi like gjerne innse at vi må gi opp det forsøket? Finnes det noe annet? En perle, en skatt. Noe som kan fylle tomrommene i menneskets indre. Noe som kan lege sår. Noe som kan svare på de store spørsmålene i livet. Noe som kan komme våre dypeste lengsler imøte. Noe som kan skape orden i indre kaos. Noe som kan få brikkene til å falle på plass. Noe som kan tenne håp og vekke oss til liv. Noe som kan sette oss i brann, og la oss kjenne at vi virkelig lever. Noe som står fast, om alt annet faller. Noe som er uforanderlig. Noe som er rent, sant og hellig, og som bærer i seg en kraft til forvandling. Noe som kan gjøre det umulige mulig. Hvis dette Noe finnes, hvor mye vil du gi slipp på for å eie det?

Friday, February 26, 2010

en sang te Livet















(oppdatert med et nytt vers 6. mars)

æ syng en sang te Livet
om gleden som e nær
i går kjæm aldri mer tebake
i mårra e enno ikke her

løft mæ opp
i den varme sommervinden med dæ
løft mæ opp
så æ kan kjenne Livet flamme
i mæ

hvert år hver stund hver time
e øyeblikkan ny
æ kan gripe dagen
og la dagen gripe mæ
og stole på at Livet vil bære

så løft mæ opp
i den varme sommervinden med dæ
løft mæ opp
æ vil kjenne Livet flamme

i mæ

Det kjæm storma ut på åpent hav
Min båt e liten, æ e trygg
For æ veit at når æ dele den med dæ
kan æ stole på at Livet vil bære mæ

Så løft mæ opp
i den varme sommervinden med dæ
Løft mæ opp
æ vil kjenne live flamme
i mæ

kan du sjå
at livet e en gave
kan du sjå
at Livet vil bære dæ

Tuesday, February 23, 2010

Reprise: Om å leve sitt eget liv

Bladde litt bakover i bloggen min i dag, og fikk lyst til å kjøre reprise igjen. Du er deg og jeg er meg :)

Jeg skal ikke reise til Afrika.

Saturday, February 20, 2010

Flodhesten i dagligstuen















"Flodhesten i dagligstuen - om medavhengighet og om møtet med barnet i oss", av Tommy Hellsten, er ei bok jeg hadde stor glede av å lese. Jeg gjør det enkelt og linker til to poster i bloggen til Barbro. Trykk her (om å prestere istedet for å leve) og her (om sammenbruddets vidsom) om du vil lese utdrag fra boka.

Anthem









The birds they sang

at the break of day
Start again
I heard them say
Don't dwell on what
has passed away
or what is yet to be.

Ah the wars they will
be fought again
The holy dove
She will be caught again
bought and sold
and bought again
the dove is never free.

Ring the bells that still can ring
Forget your perfect offering
There is a crack in everything
That's how the light gets in.

We asked for signs
the signs were sent:
the birth betrayed
the marriage spent
Yeah the widowhood
of every government -
signs for all to see.

I can't run no more
with that lawless crowd
while the killers in high places
say their prayers out loud.
But they've summoned, they've summoned up
a thundercloud
and they're going to hear from me.

Ring the bells that still can ring ...

You can add up the parts
but you won't have the sum
You can strike up the march,
there is no drum
Every heart, every heart
to love will come
but like a refugee.

Ring the bells that still can ring
Forget your perfect offering
There is a crack, a crack in everything
That's how the light gets in.

Ring the bells that still can ring
Forget your perfect offering
There is a crack, a crack in everything
That's how the light gets in.

That's how the light gets in.
That's how the light gets in.


Leonard Cohen



Wednesday, February 10, 2010

Nøkkelen

Den som leter skal finne
og jeg leter
jager av sted etter svar
etter nøkkelen til Livet
først hit så dit
over høyder og
gjennom dyp
frem og tilbake
blant de mange
hos de få
og hele tiden oppover
og utover

til jeg utmattet faller ned
på kne foran en dør
og da husker jeg
at nøkkelen ble gitt meg

jeg reiser meg
og ser at døren er åpen

Friday, February 05, 2010

La mæ få syng dæ en sang




























Dagen gryr
og e veit at lyset vinn
og natta må gi tapt
Alt e nytt
og æ leve for æ sjer
at her e liv

La mæ fortell dæ en historie
om det som va en gang
La mæ få vite litt om livet ditt
La mæ få syng dæ en sang

Her e tid
og her e rom for øyeblikk
for tåra og for smil
Æ e her
og æ e glad for her og no
så fint at vi e to

La mæ fortell dæ en historie
om det som va en gang
La mæ vite litt om livet ditt
La mæ få syng dæ en sang

Her e vi
vi eie gleden, vi e fri
og det har alt å si
vi finn ord og tanka fell på plass igjen
det å godt å ha en venn

Her e latter her e liv
Her e tru - vi jage bort all tvil
Her e plass for det som kjæm
Her e fins en vei som føre hjem

La mæ fortell dæ en historie
om det som va en gang
La mæ få vite litt om livet ditt
La mæ få syng dæ en sang

Thursday, January 21, 2010

La meg synge deg stille sanger

















En roman som er mye mer enn underholdning og tidsfordriv. To mennesker deler livshistorien sin med hverandre, og det gjør noe med dem, og med den som leser.
Anbefales!

Wednesday, January 13, 2010

Nyttårsforsetter
















Ikke så mye å forsøke å forstå
som det å akseptere nået
Ikke så mye å se begrensninger
som det å se muligheter
Ikke så mye å fordele skyld
som det å bære over med meg selv og andre

Ikke så mye å vurdere og plassere
som det å møte og bli møtt
Ikke så mye å tale
som å tie
Ikke så mye å vise frem
som det å være til

Mindre av det som skaper uro
mer av å kjenne freden
Mindre av å haste
mer av å hvile
Mindre å søke det store
mer å se det store i det små
og i alt som skjer se muligheter
til å velge det gode

For hver dag er som den første i et nytt år
der tiden kommer mot oss
og hvert eneste sekund er et flunkende nytt
rent og ubeskrevet øyeblikk
med rom for gråt
for latter
for Liv