Pusterom

drøm

2012-01-28T10:21:00.000+01:00

ut av søvnen
sakte våkner du

men du svever

fremdeles et sted
mellom himmel og jord

mistet du noe
grunnen under føttene
trådene som festet deg til himmelen

eller gikk du deg bare vill
i en drøm

snø - va det du

2011-11-27T11:14:00.000+01:00

1. søndag i advent og det snør! Ønsker alle en fin dag med den andre sangen som er på cd-en.
facebook.com/snokrystaller

snø - born again

2011-11-25T07:49:00.000+01:00

Ønsker alle en fin dag og ei god helg med denne fiiiine snøsangen som Susann har laget.

mørketid II

2011-11-22T14:36:00.001+01:00

letende etter bevis og noe håndfast
en bønn om noe en ikke kan løpe fra
for det er nok nå

og jeg vet at det er jeg som må
lage den varme sjokoladen
drikke den mens sommersmil
drysser gull
over den og over meg

det er ikke magi
kanskje ikke engang mening
men melodiene leker i luften
venter på at vi skal plukke dem ned

det er høst

mørketid

2011-11-19T14:27:00.001+01:00

hvor er du på vei
spør den jeg møter i døra
jeg vet ikke
vet bare at jeg skal et sted
et sted som ikke er her

bort fra hvile
vekk fra fred
og store kopper med varm sjokolade
en stille søndag morgen
med kjøkkenvindufrost
der spurvene leker
og barnelatter maler veggene i lyse farger

for jeg lengter etter varme
jeg savner sola
men når jeg ser den
går jeg ikke ut

vekk meg fra vinterdvalen
hvisker jeg og møter
blikket mitt
løft øynene og se
er svaret

og jeg gjør det
men grå grå skyer
dekker himmelen i dag

Fredagsrim

2011-11-18T17:14:00.001+01:00

Et lite fredagsrim må en vel kunne ta seg tid til selv om eksamen har tatt sjumilsstøvlene på og løper meg imøte. Liker vel egentlig bedre å produsere setninger enn å analysere dem...
God helg!

November

Dagen er grå, det regner nå
natta som kommer har dråper den og
mørket som senker seg smyger seg på
og jeg tenner lys her inne

Veien er smal den blir til mens du går
snubler du ofte, du dekkes med sår
mistet du dager, timer og år
mens du så etter no’ i et minne

Du aner et lys som hvisker til deg
jeg kjente det varme da du sa til meg
at alle må finne sin egen vei
som fange vil sangen din svinne

Jeg ventet ved bålet, jeg visste du kom
i snøløs vinter så ensom og tom
da løftet du blikket og så deg om
og forstod at drømmer kan vinne

Ei liste

2011-11-14T10:59:00.001+01:00

Det er høst. Og det er på sin plass med ei liste over ting jeg liker og er glad for. Smått og stort i en salig blanding:

Fyr på peisen

Selskap av syk 10-åring (ikke glad for at hun er syk da, men koselig å ha henne hjemme)

Ganske god oversikt over pensum, tre uker før eksamen

Lars Monsen og hundene hans på dvd (i bakgrunnen selvfølgelig, mens jeg leser pensum)

Mange nye teposer av merket yogi

Musikk

En kropp som begynner å komme i litt bedre form etter noen joggeturer

Skriveglede

En framtidsdrøm

Å vite at etter vinteren kommer våren

Varm sjokolade (mye bedre enn kakao)

Kaki persimon (frukt)

Nye strenger på gitaren

Solfangeren i vinduet

Roser i en vase

Nykvernet kaffe

At høsten er mild

Hvordan ser din liste ut i dag?

Ingen tørst

2011-11-13T18:52:00.001+01:00

Jeg drømte at jeg satt i baksetet på en bil. En taxi trodde jeg. Det var mørkt, men i lyset fra billyktene kunne jeg se et hus og noen snøfonner. Da kjente jeg bevegelsen. Nedover. Og jeg innså med ett at jeg var alene i bilen, at den var min, og at bare jeg kunne tråkke på bremsen. Jeg rakk det. Akkurat. Det er alt jeg husker.

Jeg går på stien nå. Småløper. Nedover igjen, men i min egen fart. En sving her. En stein der. Røtter. Trær. Det er smalt, men jeg er trygg her. Mine sko. Mitt tempo. Mine tanker. Mitt liv. Et skritt av gangen. Jeg tenker på motorveien. Bilene som suser avsted i altfor mange kilometer i timen. Svisj. Svusj. Kjører du der og stanser, er du sjanseløs. Det gjelder å holde foten på gassen. Ikke slakke farten. Ikke gå tom for bensin...

Jeg står på trebrua. Ser ned på den barnlige bekken som vet hvor den skal. Stanser en stund her. Setter meg ned og puster. Får lyst til å ta av meg skoene og la føttene vaskes. Et tre med røtter som bader i vann, kjenner ingen tørst. Et tre plantet ved vannet, eier livet. Et tre plantet ved vannet, eier alt.

Et lite rim litt fort og tvert (og langt) om litt av hvert

2011-10-28T14:32:00.005+02:00

En tid for alt under solen
en tid for å sitte i stolen
en tid for å danse
en tid for å le
en tid for å spørre
en tid for å se

en tid for kake og kaffe
en tid for å sløve og daffe
en tid for å fjase
en tid for å gi
en tid for å mase
en tid for å si

at raushet er gull
og taushet er tull
men stillheten må gjerne bli

En tid for å være alene
en tid for å finne den ene
En tid for å åpne
sitt hjerte på gløtt
en tid for å vite
at noe står støtt

En tid for en ny melodi i moll
en tid for å skremme bort tusser og troll
En tid for tårer
en tid for smil
en tid for tro
som sluker all tvil

for høsten er inne
og nettene blinde
og noen trenger en hvil

En tid for å våge å drømme
en tid for å lære å svømme
en tid for å gå
på bølgende sjø
en tid for å slippe
sin frykt for dø

En tid for å legge sitt hode mot en
som aldri er borte og aldri er sen
En tid for å slippe
å si mange ord
en tid for å bruke
sin tid med en bror

som tenner en gnist
som smelter alt trist
en tid for himmel på jord

Dag etter dag

2011-10-19T13:11:00.001+02:00

Hvem er jeg når jeg mangler
en scene å spille på
når ingen ser meg, applauderer og ler
Hvem er jeg uten kostymer, ord
og døde gjenstander jeg bruker for å vise frem
den jeg vil de skal tro at jeg er

Hvem er jeg når kameraene slås av
når de andre har gått hjem
og bare jeg er tilbake
når musikken stilner og lysene slukkes
og det blir helt helt stille
hvem ser meg da

Hvem er du som vet om min ensomhet
som ser meg gjemme meg bak kulissene
med hodet i hendene
sliten etter kveldens koreografi og replikker
etter å ha vært en annen enn den jeg er
i altfor lang tid

Finnes du som jeg ser skyggen av
når jeg stanser opp et sekund
i tomheten og stillheten
du som jeg aner nærværet av
når jeg våger å hente fram
min uro og mine lengsler

Er du der når jeg våkner dag etter dag
med spørsmålet: Er dette alt?
Eller finnes det noe annet, noe mer?
Dagene som en gang var fylt av mening
av liv og ung og leken glede
ble borte for meg

men noe dypt inni meg hvisker navnet ditt nå

Møte

2011-10-17T22:21:00.001+02:00

Mellom to sekunder ser vi hverandre
når flukt og gjemsel forsvinner
lister tiden seg lydløst forsiktig forbi
nå er vi til for hverandre

Mellom øynene våre finnes et rom
for ordene dine og ordene mine
jeg lytter med hjertet som banker
rolige taktfaste slag som en bønn

Mellom oss svarer et levende svar
berører oss med sine hender
en hånd mot ditt hjerte en hånd mot mitt
jeg setter deg fri når du våger

Mellom alt er den dypeste lengsel
etter det som er tapt men vunnet
en utrettelig higende søken
det er dette som binder oss sammen

Ved brønnen

2011-10-15T12:56:00.002+02:00

Løft meg inn i din verden
ikke til de store ord og de tomme løfters paradis
men løft meg inn i din verden
den som gjemmer seg i stillheten
som en hemmelighet en skjult skatt
som finnes av den som leter etter den

Løft meg inn i din verden
ut av min overflatiske setningslek mitt spill
og inn i din verden
der jeg berører og berøres av din fullkommenhet
din rene og rensende sannhet
som vekker sovende brikker til liv

Løft meg inn i din verden
over tankebygninger og fryktens tykke murer
løft meg inn i dette andre som møter det dypeste ropet
fra min tørst som i for lang tid har unnlatt å drikke
så redd for å gå glipp av noe og miste noe
når ryggen vendes mot verden

Men nå nedbøyd ved brønnen
strømmer med ett regnet over meg
hendene formet som skåler fylles
og jeg drikker løfter ansiktet mot himmelen og blir møtt
ikke med ekko som kastes tilbake av kalde grå flater
men av en helende skapende kraft båret av pusten fra din munn

Tørst

2011-10-15T12:15:00.008+02:00

"Are you not thirsty?" said the Lion.
"I'm dying of thirst," said Jill.
"Then drink," said the Lion.
"May I--could I--would you mind going away while I do?" said Jill.
The Lion answered this only by a look and a very low growl. And as Jill gazed at its motionless bulk, she realised that she might as well have asked the whole mountain to move aside for her convenience...
"Will you promise not to--do anything to me, if I do come?" said Jill.
"I make no promise," said the Lion...
"I daren't come and drink," said Jill.
"Then you will die of thirst," said the Lion.
"Oh dear!" said Jill, coming another step nearer. "I suppose I must go and look for another stream then."
"There is no other stream," said the Lion.

Noen

2011-10-05T19:11:00.004+02:00

noen lytter, andre går forbi
noen stanser opp og hviler litt, i en melodi
noen ser på klokka og har alltid dårlig ti’
noen dro sin vei, men ville gjerne bli

noen snakker mye, andre tier
noen hører altfor mye på det de andre sier
en er redd, en annen sliten
en er stor, men også liten

noen ser en bjelke, der andre finner flis
noen takker nei, noen ja til det som gis
noen fryser alltid selv om sola varmer
noen lengter etter en annens åpne armer

noen rømmer bort, andre kommer hjem
noen går seg vill, andre finner frem
noen prøver hardt å bære på seg selv
noen snur seg vekk, men vil bli sett allikevel

noen er på leting, noen søker svar
noen lever mest i en tid som en gang var
noen finner lys i sin egen mørke natt
noen bærer byrder som en annen alt har tatt

noen slipper taket, andre holder fast
noen har et hjerte som våget og som brast
Noen tenner stjernene, noen smelter snø
Noen ga oss livet gjennom selv å dø

Kom frem!

2011-09-08T23:21:00.004+02:00

Om du levde med vissheten
om å være fullkomment elsket
elsket på dypet av det dypeste dyp
i alle avkroker av et slitent såret hjerte

Om du fikk høre og du trodde
at du er sett og velkommen
tatt inn i varmen ikke fordi du
fortjener det men fordi du fryser

Om du visste at noen kunne
lege deg rense sårene med tårer
gjøre deg hel igjen ikke fordi du
gjør ditt beste men fordi du er skadet

Om du visste at Livet venter
på at du skal våge spranget
bort fra skyggene og frem
til Livet selv og til deg selv

ville du ta sjansen

Jeg holder ditt hode

2011-08-30T09:25:00.001+02:00

Jeg holder ditt hode
i mine hender, som du holder
mitt hjerte i din ømhet
slik allting holder og blir
holdt av noe annet enn seg selv
Slik havet løfter en sten
til sine strender, slik treet
holder høstens frukter, slik
kloden løftes gjennom kloders rom
Slik holdes vi begge av noe
og løftes
dit gåte holder gåte i sin hånd

~ Stein Mehren ~

Å risikere

2011-08-26T10:23:00.002+02:00

Å le er å risikere å bli tatt for å være dum
Å gråte er å risikere å bli oppfattet som sentimental
Å komme en annen i møte er å risikere i bli involvert
Å vise følelser er å risikere å blottlegge sitt egentlige jeg
Å gi uttrykk for sine ideer, sine drømmer, er å risikere å tape ansikt
Å gi kjærlighet er å risikere å ikke få noe igjen
Å leve er å risikere å dø
Å håpe er å risikere fortvilelse

Men du må risikere noe, for den største faren i ditt liv er å ikke risikere.
Den personen som ikke risikerer, gjør ingenting, har ingenting,er ingenting.
Han kan kanskje unngå lidelse og sorg, men han kan rett og slett ikke forandre seg, føle, vokse, elske - leve.
Lenket til sine holdninger er han en slave,
han har forspilt friheten.

Bare en person som risikerer, er fri!

-HUGH PRATHER

Deeply loved - Til alle som sørger i dag

2011-07-23T10:30:00.010+02:00

Denne sangen ble til torsdag morgen, og den ble ferdig i går noen timer før tragedien i Oslo. Den deles i medfølelse med alle berørte, alle de som er skadet, drept, de pårørende og alle andre som føler sorg over det som har skjedd.

(Beklager at lyden ikke er bedre enn den er).
Bildet av Utøya er hentet fra dagbladet.no

Vær, vind og livets alvor - en brevveksling

2011-06-04T14:24:00.010+02:00

Denne boka er en brevveksling mellom Tomas Sjödin og Martin Lönnebo som begge har funksjonshemmede barn. De to deler erfaringer, minner, gleder og sorger, de stiller hverandre spørsmål og undrer seg over livet sammen. En bok som kan medføre hvilepuls og lave skuldre hos leseren, og som minner oss om verdien i øyeblikket og peker på de små, men store gledene i livet som ikke alltid tar de svingene vi forventer at det skal ta.

"Når mennesket "taper ansikt", er det mest likt seg selv. Og Jonas taper det lett; vi andre kan skjule oss bak våre masker. Men det vi nå ser hos Jonas, finnes hos alle, tror jeg, for det er prisen vi betaler for å ha et jeg, det vil si være atskilt fra alle andre. Når jeg møter blikket til et menneske som har tapt ansikt, sier det alltid det samme: Ser du ikke hvor ensom jeg er? Våger jeg å fortelle deg det? Kan jeg stole på deg? Mennesket er den ensomme skapningen som ønsker fellesskap, men sjelens ensomhet er like følsom som øyet. Vi vil være nær hverandre, men når vi føler oss såret, trekker vi oss raskt unna. Snart begynner vi å bli redde for å forsøke; denne frykten fører oss stadig lenger vekk, og noen ganger er vi overhodet ikke i stand til å vende tilbake. Vi skynder oss da å forsterke murene til vårt eget fengsel og skyter på alt som nærmer seg. Det er ikke ondskap, det er smerte."

Martin Lönnebo

“ Men uten alvor blir triveligheten et svik. Derfor håper jeg at han skal bære med seg minnet om at vi ikke vek unna det krevende, uforklarlige og sensitive når det var det som oppsøkte oss. Men hvor ofte flykter vi ikke unna når det drar seg til? Skifter emne eller spøker det bort. En liten spøk kan oppløse det mest dyptfølte alvor. Helt tilfeldig. Jo, jeg vet at fleiping kan være en livline, en metode for å komme seg gjennom det svarte, men stort sett tror jeg det fungerer som en fallem ut fra det rommet vi har så stort behov for og egentlig vil oppholde oss i. (...) Hvis ikke noe får anledning til å bli tilstrekkelig alvorlig, kan det ikke skje forandringer. Vi stanser opp i vår åndelige vekst”.

Tomas Sjödin

Fargespill

2011-06-02T22:11:00.001+02:00

Jeg er svak når jeg viser mitt ansikt
når jeg våger å si: Jeg trenger deg
Jeg bringer deg det jeg har
sier: Dette er det jeg har fått
dette er det jeg vil dele
der er hva det er

Sårbarheten kler meg i sin florlette
gjennomskinnelige drakt
skremmende vakre er dens farger
lyset lokker tårer fram
i øyne som våger å se
i hjerter som våger å lytte

Det er tid for å være nær
det er tid for å være her

Noe har ført meg hit jeg er i dag
noe har gitt meg disse ordene
en varme som smelter mine murer
en kjærlighet som tar imot meg
når jeg faller

Forløsning

2011-05-04T22:32:00.002+02:00

Veien til frihet går gjennom tårer
ikke utenom
en innelåst smerte vil alltid rope til fangevokteren
se meg! føl meg! lytt til meg!

stemmen stilner ikke
den overdøver heller ikke alle andre lyder
men ligger der som en jevn støy
irriterer og stjeler kraft

og idet du kaster et blikk på den
inn i deg selv
øyner den håp
sliter seg løs
og lenkene faller

blindet av tårer ser du ikke
men du hører at ropene har stanset opp
det er stille
du er

alene

frykten tar tak og du mobiliserer alle krefter
griper tak i den flyktende i siste sekund
kjemper til han er tilbake
bak gitter og stengsler

men han har smakt friheten nå
og du hører ropene igjen

neste gang
vil du la ham gå forbi
ikke la deg omfavne
men møte blikket hans
idet han passerer deg på veien

Smertens elv

2011-04-08T11:44:00.007+02:00

Det du søker
det du lengter etter på dypet
i dine innerste rom
er lys

det du gjemmer
i sjelens dunkleste skygger
frykten skammen sårene
er smerte

du dras mellom frihet og avhengighet
mellom å slippe og å holde fast
hele ditt vesen roper etter Sannheten
alt det du er strekker seg etter forløsningen

men fremdeles klamrer du deg fast
til den tynne tråden av trøst
noen ord fra et annet menneske
øyne som ser og likevel fortsetter å se
og som vet hvordan det føles
når hjertet slites i alle retninger
av krefter som krever men skjuler seg bak løfter om lykke
av stemmer som lokker deg ut i tåken med sitt hviskende: kom!
og bedøvelsens lumske dobbelthet som sier: føl meg så du slipper å føle

som brølende løver vil de rive deg i stykker
og alt de har å tilby er mer smerte
når du igjen våkner fra øyeblikkets beruselse til tomhet

Men det finnes en annen vei
du vet det og du kan høre dens milde men faste røst
når stemmene tvinges til taushet og alt du har er skogens store stillhet
Veien er åpen, sannhetens vei som setter deg fri
den går ikke utenom men gjennom smertens elv
strømmen er stri, vannet fråder og skummer
kulden er isnende, men du har styrke nok til å gå
for selv om dette er din elv som du må krysse alene
så er du ikke alene
i sannhetens time er du aldri alene
og den Gud du ropte til i fortvilelse får et navn
og Han vil aldri slippe deg, aldri forlate deg
og det som var fjernt blir nært
ja selve Nærværet
og alt det du er og har vært omfavnes
renses
leges

elskes

dette er virkeligheten

er du klar til å slippe?

Kjærligheten er...

2011-03-25T14:13:00.004+01:00

Kjærligheten er tålmodig, kjærligheten er velvillig,
den misunner ikke, skryter ikke, er ikke hovmodig.

Kjærligheten krenker ikke, søker ikke sitt eget,
er ikke oppfarende og gjemmer ikke på det onde.

Den gleder seg ikke over urett,
men har sin glede i sannheten.

Kjærligheten utholder alt, tror alt, håper alt, tåler alt.

Kjærligheten tar aldri slutt.

(1.kor 13)

De(t) ondes problem

2011-03-11T10:00:00.003+01:00

Mange mener at det umulig kan finnes en god og allmektig Gud, når det er så mye ondskap i verden. David Åleskjær ga i 1996 ut en liten bok i romanform med tittelen "De ondes problem" som tar opp dette temaet. Den ligger nå ute på nettet. Trykk på linken under om du vil lese.

De ondes problem

Å beskrive det ubeskrivelige (reprise)

2011-02-22T07:47:00.002+01:00

Vi bruker ord til å beskrive hendelser, opplevelser, følelser, natur, mennesker og Gud, men ordene kan aldri gi et helt nøyaktig og riktig bilde av det vi ønsker å beskrive. Likevel prøver vi. Jeg kan for eksempel fortelle deg om de fantastiske solnedgangene vi kan se fra stuevinduet vårt. Jeg kan beskrive fargene, som går fra gult og oransje, til rosa, rødt og lilla, med sjatteringer i grått og blått. Jeg kan bruke ord for å beskrive skyformasjonene, som fantasien av og til får til å ligne på fjell og hav, dyr eller bygninger. En gang så jeg et slott på toppen av et fjell. Og ved foten av fjellet lå en sjø av skinnende gull. Det var et spesielt syn. Et syn jeg helt sikkert aldri får se igjen, bortsett fra på bildene jeg tok. Solnedganger har det med å forandre seg fra dag til dag. Å beskrive en solnedgang, er umulig, likevel kan man ved hjelp av ord, la andre ta del i noe av det en har sett.

Men så finnes det opplevelser som er så ubeskrivelige, at om man prøver å sette ord på dem, så får man bare formidlet et ønske om å formidle noe. Som om man er i en skog alene, omgitt av høye trær. Man roper det høyeste en klarer, men det er som om stemmen forsvinner et sted mellom stemmebåndene og munnen. Samme hvor mye kraft en legger i ropet, kommer det bare ynkelige små pip. Som i drømmer hvor en forsøker å løpe så fort en kan, men der føttene sitter fast i usynlig sirup, og man ikke kommer noen vei. Følelser kan ikke beskrives, for de foregår på innsiden. De kan utløses av noe ytre, og dette ytre kan man sette ord på, men det som foregår i oss er det vanskeligere å beskrive.

Vi kan langt på vei beskrive en fødsel, men ikke gjengi følelsen av å holde ungen sin i armene for første gang. En begravelse, men ikke følelsen av å miste en av sine nærmeste. En rettssak som fører til frifinnelse, men ikke følelsen av frihet. Et kjærtegn, men ikke følelsen det etterlater. En kan gjengi ord som blir sagt, men ikke forandringen i det mennesket som mottar dem. Følelser kan ikke beskrives. Likevel forsøker vi, fordi vi ønsker å ha noen å dele dem med. Vi bruker sammenligninger og språklige bilder, men av og til er det nytteløst. Av og til gir jeg opp nesten før jeg har prøvd, for i det samme jeg sier den første setningen, så vet jeg at det ikke har noen hensikt å forsøke, og de gangene skulle jeg ønske at et annet menneske kunne lese tankene mine, eller føle følelsene mine. Jeg kan si «Jeg elsker deg», men ingen ord kan beskrive kjærligheten jeg har i meg.

Selv om ingen mennesker kan vite nøyaktig hva vi føler og tenker, så tror jeg at det er én som alltid vet. Akkurat det er så stort at jeg ikke skal prøve å beskrive det her, men en mann ved navn David, skrev noe om det for mange hundre år siden. Og nå lar jeg ham slippe til i bloggen min:

«Herre, du ransaker meg og kjenner meg.
Om jeg sitter eller står, så vet du det,
langt bortefra merker du mine tanker.

Om jeg går eller ligger, ser du det,
du kjenner alle mine veier.

Ja, før jeg har et ord på tungen,

vet du det, Herre, fullt og helt.
Bakfra og forfra omgir du meg,
du har lagt din hånd på meg.
Det er for underfullt til å skjønne,

det er så høyt at jeg ikke kan fatte det.»

(Fra Salme 139 i Bibelen)

(Bildene har jeg tatt gjennom vinduet på stua vår)

Lakrisbåter, måkeskrik og toner fra en fiolin

2011-02-21T13:26:00.013+01:00

Jeg går oppover bakken mot huset, og jeg tenker at her har jeg gått mange ganger før. Og mange av de gangene med hvite gummistøvler, og en pose smågodt i hånda mens jeg passet meg for ikke å tråkke på de store svarte sneglene som regnet hadde lokket fram, og mens solen brøt igjennom skyene og strødde diamanter utover gress og tusenfryd, bærbusker og trær. Det luktet sommer, slik bare sommeren på akkurat dette stedet kan lukte.

Flaggstanga er borte nå. Det er også klatretreet bak huset som praktisk nok var plassert rett ved ripsbærbusker og noen andre buskevekster, så en kunne plukke med seg en håndfull før en klatret opp og inn i treets lille verden. Og treet strakte seg helt opp til vinduet på vesterloftet. Vinduet med de tynne, hvite gardinene som ikke kunne holde verken solstråler eller måkeskrik borte fra en søvnig, men uthvilt liten sommergjest som våknet og med det samme festet blikket på det innrammede verset på veggen: “Det største her i verden er ikke kløkt og makt, men Herren glad å tjene i kjærlighetens drakt”. Ord brodert av ei flittig firebarnsmor og god kone, som var opptatt av å ha det ryddig og ordentlig rundt seg, og som hver dag lot mannen sin spise med sølvbestikk, mens de andre kun fikk sølv ved spesielle anledninger. Hun som en gang lot den nevnte sommergjesten se og lese noen av de dyrebare skattene sine. Jeg tror det best kan beskrives som ærefrykt det jeg følte da jeg satt der på senga på rommet over kjøkkenet med kjærlighetsbrevene mellom hendene. Brev fra den første tida hun ble kjent med mannen som skulle bli hennes ektemann. Læreren, prestevikaren, fiskeren og teppeknytteren som hadde lakrisbåter og en rull med sjokolade i skuffa på skrivebordet. En mann jeg gjerne skulle blitt bedre kjent med, en jeg ville sittet stille og hørt på mens han lot buen frembringe toner fra fiolinen om kveldene i tiden før tv-en kom inn i huset. I tankene mine spiller han Fager kveldssol smiler mens det røde varme lyset fra sommerkvelden utenfor flommer inn gjennom vinduene på stua og mens “jord og himmel kviler, stilt i heilag fred”.

Jeg stanser ved trappa. Tar av meg hanskene og kjenner på muren, den føles fremdeles ru og kald under hendene, og jeg minnes to venninner som satt her en varm sommerdag, klødde på myggstikk og sammenlignet brunfarger. Jeg setter meg ikke ned, men jeg blir stående en stund og se utover hagen, den som var som en hel verden før, en verden av lys og skygger, lyder og lukter. Der er haugen hvor vi kastet ut mat til måsen. Det var bare mormor sin Måsemons som våget seg helt bort til kjøkkenvinduet for å se om det var noe godt å få, og det var det ofte.

Jeg ser uthuset der det en gang fantes en kiste full av gamle, spennende klær som luktet rart når en trakk dem på seg for å bli noen andre for en liten stund. Kanskje står den der enda. Dette stedet er så velkjent, og fremdeles ligger det her og viser villig frem alt det det er og har for meg som fikk lyst til å hilse på igjen. Kjellertrappa som en gang var bratt og skummel, ser ganske så ufarlig ut nå, og jeg kan nesten høre lyden idet døra i minnene åpner seg mot det store kalde rommet som luktet av fisk og salt sjø. Jeg gikk ikke alene ned dit.

På toppen av den lille bakken bak huset, snur jeg meg igjen. Her bodde de og levde de. En familie på seks. Mor, far, tre søstre og en bror. Her var de samlet til middag. Som oftest med fisk på bordet. Her lo de, gråt, kranglet og ble venner igjen. Her laget mormor feskmat; ferskfeskball og saltfeskball og det beste av alt: Seibiff stekt i smør og omsorg. Her gikk hun og stelte, vasket, ryddet, kokte mat og bakte brød mens hun kastet blikk ut av vinduet og ventet på at mann og barn skulle komme hjem fra skolen, og senere på at barn og barnebarn skulle komme på besøk fra byen. Mangt et slag ludo og kinasjakk ble spilt under den hvite oljelampa ved bordet foran ovnen på stua og mang en gang ble klokka på veggen trekt opp for å gå atter nye runder i tiden. Nå står den nok mest stille.

Jeg kjenner en nærmest himmelsk fred på dette stedet, og en takknemlighet over tiden jeg har tilbrakt her, alle de varme dagene da sola speilte seg i sjøen i sundet nedenfor og det var perfekt vær for en tur ut på fjorden, og en kjente dråper av sjø mot ansiktet idet båten dumpet ned på bølgene og fikk håret til å smake salt etterpå. Takknemlighet for timene med vekselvis spenning og kjedsomhet da en sendte et snøre fullt av agn ned i sjøen for så å sveive opp igjen, mens en bøyde seg over ripa for å se om det var noe sprellende liv som hadde bitt på de røde plastmarkene. Og for dagene med regn da en satt inne og spilte yatzy, løste kryssord, fingerheklet, tegnet, spiste brødskiver med solbærsyltetøy, sirup, eller rømme med sukker.

Full av minner, tanker og følelser følger jeg stien forbi stedet der brønnen en gang lå, gjennom krattet og videre over lyng og mose og et gammelt sauegjerde og og videre opp mot toppen der vakthytta fremdeles står og forteller meg historier fra tidligere tider. Jeg kjenner ikke sorg, ikke vemod eller melankoli heller, men en blanding av nettopp takknemlighet og ærefrykt og en stille, men stor glede som hviler på en liten bergknaus av fred.

Fager kveldsol smiler, over heimen ned
Jord og himmel kviler, stilt i heilag fred

Berre bekken brusar, frå det bratte fjell
Høyr, kor sterkt det susar, i den stille kveld

Ingen kveld kan læra, bekken fred og ro
Ingi klokke bera, honom kvilebod

Så mitt hjarta stundar, bankande i barm
Til eg ein gong blundar, i Guds fader arm

En dag om gangen (Reprise)

2011-02-21T09:22:00.003+01:00

Tror det kommer en ny post om ikke så lenge. Kjører en reprise til mens vi venter.

«Så gjør dere ingen bekymringer for morgendagen; morgendagen skal bekymre seg for seg selv. Hver dag har nok med sin egen plage.»

Jeg drømmer om å kunne leve sånn, og jeg øver meg på å leve sånn. Ta en dag om gangen. Ikke bekymre meg for morgendagen. Bare gjøre det jeg kjenner for å gjøre i dag, gjøre det jeg kjenner er rett og godt uten å bekymre meg for hva som vil komme ut av det. Heller bare vente og se, og stole på at det blir noe bra av det. Etter hvert som en lever mer på den måten, vil en se at det faktisk «funker», og etter hvert blir en tryggere og det igjen gjør at en vil våge å leve sånn i enda større grad. «Søk først Guds rike og Hans rettferdighet, så skal dere få alt det andre i tillegg,» sa Jesus for to tusen år siden, og jeg tror det er like gyldig i dag som den gangen. Hva betyr det egentlig? Å søke Guds rike først? Betyr det «å følge bibelen» og utad fremstå som en «god kristen», eller er det noe annet Jesus mener. Jeg tror det handler om at jeg må leve sant og ærlig, og ikke gå på akkord med magefølelsen eller hva jeg skal kalle det. Ikke leve etter bud og regler, men å kjenne etter hva som er rett. For meg. I dag. Samme hvilken situasjon jeg har kommet i, eller har satt meg selv i, så kan jeg alltid velge å lytte til Ham som vet best. Og samme hva eller hvem jeg møter på min vei, så er Han med. Det finnes alltid en vei videre. En vei som Han ser, og det er aldri for sent å søke Guds rike først.

Jeg tror at de fleste av oss, kommer til veikryss i livet. Da gjelder det å stoppe opp og ikke bare følge strømmen eller flertallet. Ikke rase videre på den veien som tilsynelatende ser lettest ut, eller som vil gi minst motstand. For det er ikke alltid sånn at det finnes en lett vei videre, og det er ikke alltid sånn at den letteste veien er den rette. Noen ganger må man gå inn i mørke skoger , men alle skoger tar slutt en gang. Det er ikke sikkert du ser veien foran deg i dag. Kanskje ser du bare et par meter, eller kanskje blir du nødt til å gå rett inn i tåka. Det er skummelt, men jeg har opplevd at jeg slipper å gå alene. Noen ganger krever det et stort mot å våge å følge sin indre overbevisning, og av og til (eller ofte) er en nødt til å legge bort fornuften og ta sjansen på rive i stykker lista med argumenter for eller mot det ene eller det andre. En må våge, på tross av frykt, på tross av bekymringer for fremtiden, og på tross av at en risikerer å miste noe. Når vi velger en vei fremfor en annen, så vil man ofte bli nødt til å velge bort noe. Kanskje må du gi avkall på noe som du er redd for å miste, men jeg tror at vi aldri blir nødt til å velge bort noe vi ikke kan klare oss uten. Kanskje er det nettopp det du frykter, men du vil erfare at det ikke er sånn. Han gir oss det vi trenger. Nok styrke til hver dag. En dag om gangen.

Og i ettertid kan vi snu oss og se tilbake og vite, kjenne og glede oss over at vi våget å stoppe opp og kjenne etter. Og at vi våget å gå inn i tåka. Gud er der. Han vet. Jeg har noen ganger bedt Gud om at ting må løse seg av seg selv, men har ofte fått til svar at jeg må begynne å gå, og så vil han være der. Holde meg oppe. Gi meg styrke nok til å takle hva som helst som måtte komme som et resultat av de valgene jeg tar. Les gjerne sitatet på slutten av forrige post igjen. Han er med. Og om vi velger Hans vei, så vil det gi «kraft i marg og bein». Vær ikke bekymret for i morgen, Gud er der allerede. Vi trenger ikke ha bekymringer for fremtiden, og det har ingen hensikt heller. Når det gjelder håp, er det noe annet. Med håpet som utgangspunkt, er det bare godt å tenke mer langsiktig. Håp får oss til å se fremover, og det gjør det lettere å gå gjennom mørke skoger, balansere på liner, eller henge i tynne tråder. Det er utrolig hva man klarer, bare man vet at det venter noe veldig bra der fremme et sted.

...

(U)fred

Fred

vil du finne fred

du søker

roper etter den

uten ord

uten stemme

fra ditt hjerte

for ditt hjerte

som gråter i skjul

dag som natt

men jeg

ser deg

og min nåde

favner deg

alt ditt

Det er du

som må gi slipp

la det fare

la deg

Jeg er her og tar imot

Stup

2011-02-18T14:23:00.004+01:00

Jeg tar deg imot når du faller
om du endelig våger å be
jeg står her med armene åpne
om du slipper taket i kveld

Jeg vil finne deg om du leter
du kan gjemme deg her hos meg
jeg vil se etter deg bak din skygge
når du ikke finner frem selv

Og når ropet ditt kveles av tanker
vil jeg tale et språk du forstår
du vil se at du aldri kan evne
å bli noen annen enn deg

Du får se det i øynene mine
det du ønsker å se mer enn alt
jeg vil gi deg de ord som du trenger
når du mister deg selv til meg

Kom til meg alle dere som strever og bærer tunge byrder og jeg vil gi dere hvile.
Matteus 11.28

Se, jeg står for døren og banker. Om noen hører min røst og åpner døren, vil jeg gå inn til ham og holde måltid, jeg med ham og han med meg.
Åp 3,20

Flere dikt i Det blå rommet

Du er verdifull (Reprise + litt nytt)

2011-02-18T12:39:00.003+01:00

Du er verdifull.

Ja, det er deg jeg tenker på.

Ta det til deg: Du er verdifull.

Din verdi kan ikke måles,

verken i penger eller noe annet.

Det har muligheter i deg,

talenter som du kanskje ikke har oppdaget ennå,

og andre som har ligget i dvale.

Gode tider venter deg.

Du er verdifull.

Ikke på grunn av noe du har gjort,

mål du har nådd,

eller seire du har vunnet.

Du er verdifull.

Våger du tro på det?

Tro at du er elsket

akkurat som du er?

Ikke bare nesten som du er,

men nøyaktig slik du er i dag,

med de tankene og følelsene du har,

både de du har delt med andre

og de som bare du vet om.

Du er elsket.

Du er verdifull.

Bare du er deg.

Det var en grunn

til at nettopp du ble til.

Noen har store tanker om deg,

ikke krav eller forventninger

som du ikke kan leve opp til,

men likevel store tanker.

Gode tanker.

Muligheter.

Nye veier.

Du er verdifull.

Det er ikke alt som skjer for en grunn.

Mye er meningsløst,

men en kan vokse på erfaringer.

Bli sterkere.

Finne styrke i å være svak,

i å slippe alt,

og våge å føle.

Finne mot til å være den man er.

Du er verdifull.

Du kan slutte å prøve så hardt.

Du trenger ikke å gjøre deg fortjent til noe.

Trenger ikke bevise noe.

Er du trett, kan du få ny kraft.

Har du ingen krefter, vil du få stor styrke.

Du er verdifull.

Du er deg,

og det holder.

Han gir den trette kraft, og den som ingen krefter har, gir han stor styrke. Jesaja 40, 29

Herren er nær hos dem som har et sønderbrutt hjerte, og han frelser dem som har en sønderknust ånd. Salme 34

Smak og se at Herren er god! Salig er den mann som tar sin tilflukt til ham. Salme 34

Hva er egentlig vitsen? (Reprise)

2011-02-18T09:38:00.002+01:00

Mange tanker. Lite skriving. Mange gode møter med mennesker, ansikt til ansikt og på mail. Jeg tenker at det er forskjell på det å snakke med noen, og det å virkelig møte noen. Det er greit med småprat om vær og vind og hverdagsliv, men det blir noe annet når en konsentrerer seg om vesentlige ting, det som opptar oss innerst inne. Da kan vi lære noe, om oss selv, om andre og om det å leve. Sånne møter beriker livet. Vi får mulighet til å gi og til å få. Ikke først og fremst fordi vi leter etter løsninger på hverandres problemer, men fordi vi lytter til det den andre sier.

Å lytte er en kunst som man kanskje må øve seg lenge for å få til. Evnen til å sitte stille og bare høre, uten samtidig å formulere neste svar du skal gi, uten å lete i hjernen etter lignende situasjoner du selv har opplevd, uten å være opptatt av andre ting enn akkurat det som sies i øyeblikket. Det er en kunst. Det er en kunst å virkelig være til stede for andre, og å være til stede i sitt eget liv. Og det er en kunst å et øyeblikk sitte i ro uten å gjøre noe, alene eller sammen med andre. Hvor ofte gjør du det? Hvor ofte tar du en halvtime, fem minutter eller to minutter, der du sitter i ro, uten å lese, uten å spise, uten å planlegge hva du skal lage til middag eller hva du skal gjøre i morgen eller neste helg. En stund der du bare er deg. Det høres kanskje enkelt ut å gjøre det, og noen får det til. Andre igjen har ikke ro på seg. De er rastløse, ikke i stand til å hvile.

Kanskje har mange en ubevisst frykt for å møte seg selv, eller for å møte tanker man ikke vil tenke. Jeg fikk et spørsmål her om dagen. Et veldig godt et. «Hva er egentlig vitsen? Vi blir født, og så dør vi...» Jeg ble nesten litt satt ut, for det var så uventet å få det spørsmålet akkurat der og da. Dessverre hadde jeg ikke tid til å svare, men jeg har tenkt mye på det. Og nå tenker jeg at det kanskje er nettopp det spørsmålet som mange er redde for å møte i stillheten. Hva er egentlig vitsen?

Kanskje er det ikke skummelt for et barn å spørre om det. Kanskje forventer niåringen at jeg som voksen vet. Men når en blir eldre, skjønner en at ingen mennesker egentlig kan gi svaret. Ingen kan bevise noe, eller si at de har fasiten. Og når en innser at ingen mennesker kan gi deg det du dypest sett trenger, kommer kanskje frykten for at en aldri vil finne svar, og da kommer også uroen og behovet for å unngå stillheten. Unngå spørmålet. Kanskje det er derfor så mange har en trang til å gjøre noe hele tiden. Jobbe, høre på musikk, se på tv, planlegge fremtiden, pusse opp, dra på opplevelsesferier, lese haugevis av romaner, handle, surfe på internett, trene, delta på kurs, dyrke hobbyer osv.... Ikke det at det er noe galt med noe av det jeg nevner her, men vi trenger pauser. Vi trenger pusterom der vi bare kan være, uten å prestere noe. Pusterom sammen med andre, der tiden står stille og der vi er der for hverandre. Der vi ser hverandre og legger bort alle roller vi har. Der vi tør å være ærlig om frykt, tvil og usikkerhet. Der vi tør å la spørsmålene slippe til.

Jeg tror det finnes svar, og jeg tror det finnes hvile fra den uroen som mange kjenner. Jeg tror og opplever at det finnes en fred som overgår all forstand. Et fast holdepunkt i en kaotisk verden. Men sannheten kan ikke overleveres som en ferdig pakke fra et menneske til et annet. En kan ikke adoptere andres tro. For tro er noe som kommer fra innsiden. Du kan finne den i deg selv i møte med andre, og den kan vokse i møte med andre mennesker. Men du må våge, og du må være oppriktig. Jeg tror at den som leter, vil finne, eller kanskje rettere sagt, bli funnet.

Bokanbefaling: Leve langsomheten av Owe Wikström

Hva om....

2011-02-17T23:06:00.004+01:00

Hva om livet er mer enn du kan se
Hva om det virkelig fins kraft i det å be
Hva om din lengsel kun kan bli møtt
av Han som ville at du skulle bli født

Hva om du leter og søker å finne
en pris som du aldri no’n gang kan vinne
Du jager videre på jakt etter no’
som kan døyve smerten og gi deg ro

Å bli elsket, sett, forstått, tatt imot
er hjertenes lengsel og handlingers rot
Men vi bærer masker som vi må knuse
før vi kan kjenne gleden bruse

Vær den du er blant de kjære og nære
vær den du er og gi slipp på egen ære
La stoltheten fare, stopp opp og se
hva er det inni deg som ikke gir deg fred

Hver den som påkaller Herrens navn, skal bli frelst. Romerne 10,13

En sang og litt om fremtiden

2011-02-17T18:40:00.007+01:00

De siste månedene, eller kanskje jeg kan se årene, har det blitt mest dikt og sangtekster her inne, men det er mulig det blir mer "ordentlig" blogging fremover. Jeg leste litt i gamle poster i dag og kjente at jeg fikk lyst til å skrive litt lengre tekster igjen. Det kommer kanskje noen repriser først. Og aller først en sangtekst jeg skrev i fjor vår:

You don't ask for much
just a little touch
from someone who reads between the lines
You don't ask for much
just a little touch
from someone who sees behind your smiles

Life bring sunshine and life brings rain
but you can stand with lifted hands and sing
Life brings sunshine, and life brings rain
but you can stand with lifted hands again

Go where you must
find someone to trust
then share your secrets and your fears
Let it rain
and let go of the pain
and know that sharing life is not in vain

Life bring sunshine and life brings rain
but you can stand with lifted hands and sing
Life brings sunshine and life brings rain
but you can stand with lifted hands again

Please ask for more
cause' I know for sure
that there is more to life than we can see
Please ask for more
cause' I know for sure
that when you seek you'll find the open door

May your eyes always see the beauty of life
May you ears hear the bird in the tree
May your days be filled with peace and truth
May your heart be strong and free

Life brings sunshine
life brings rain...

Praise You In This Storm

2011-02-14T17:17:00.001+01:00

You Move Me

2011-01-25T14:41:00.001+01:00

Å brenne ut

2011-01-15T08:51:00.009+01:00

som en sol med planetene
snurrende rundt
i sentrum for alles bevegelse
alles krav

Skinn!
Lys for oss!
Vær varm og strålende
uten stans uten hvile!

Velsignet er den
som istedet fyller sin plass
som måne
som en unik blant mange

De er ikke lyset
men er i det
og lever der
stadig reflekterende

i samme stund
mottakende og givende
sett og seende
elsket og elskende

(Foto: Tom E. Østhuus, dagbladet.no)

Et dikt i starten av det nye året

2011-01-02T18:48:00.002+01:00

Ett er nødvendig - her
i denne vår vanskelige verden
av husville og heimløse:
Å TA BOLIG I SEG SELV.
Gå inn i mørket
og pusse sotet av lampen.
Slik at mennesker på veiene
kan skimte lys
i dine bebodde øyne

Hans Børli

Godt nyttår!

Lys du lys

2010-12-26T13:31:00.001+01:00

Jul er jul og du er du
om alle mann var døde
om alle juletrær og julegaver
gikk opp i røyk

Du er du og jeg ber deg
lys du lys i mørke
skinn og strål klarere
sterkere for hver time

Lys til alle skygger forsvinner
til alt det lille i meg
alt som ikke er av deg
er dratt fram og ut i lys så jeg kan se

Du min stjerne mitt alt vær alt
for meg i meg
Ta de tomme ordene fra meg
og legg dine i min munn

Verdifulle øyeblikk

2010-12-14T09:30:00.002+01:00

Så fint å være to, en liten og en stor
fyre i ovnen, spise frokost
glede seg over hverandres selskap
førjulstemning i huset og på tv

og når ei lita jente begynner å synge
om lys som skal tennes
og den lille, store gutten i sofaen synger med
da er det at en mamma
blir varm om hjertet og våt i øynene
og så skjønner en at øyeblikkene ikke kan kastes bort
på unyttige ting som bekymringer og stress
fordi dette øyeblikket
dette her og nå
aldri kommer tilbake

vår eneste sjanse til å leve det er nå
og da vil jeg ikke bare la det passere
men ønske det velkommen
og være her med hele meg

Moments med Hans, fra finalen i x-factor

2010-12-11T15:34:00.003+01:00

Gratulerer med seieren Hans!

God Jul Til Alle - Melhus Soul Children

2010-12-10T15:53:00.000+01:00

To måner samme sol

2010-12-07T12:38:00.001+01:00

La meg fortelle deg om sorgen og savnet
skyggene mine er ikke mørkere enn dine
men de er der og også de er en del av meg

La meg vise deg tårene mine
de er sanne og de tar mørket med seg
de vasker sår og setter meg fri

La meg dele gleden min med deg
la meg skinne for deg med hele meg
la meg se ditt lys men også ditt mørke

og sammen lar vi solen varme oss

For kjærlighetens skyld

2010-11-16T09:08:00.004+01:00

Du kom til meg og hjertet mitt vokste
for du tok ingen annens plass
men du viste meg at det er mange rom
i min Fars hus

Kanskje forstår jeg nå litt mer
av hva det vil si å elske
og å bli elsket
for kjærlighetens skyld

og jeg håper at også jeg
kan finne rom for alle dem jeg møter
slik at hjertet stadig vokser lever fornyes
og aldri stivner og dør

og bare fra min plass i mitt rom
kan jeg invitere en annen inn
i det rommet som venter
på nettopp denne ene

Til alle Himmelens døtre (Reprise)

2010-11-15T09:43:00.002+01:00

mine elskede søstre
en bukett så velduftende
fargerik mangfoldig

hver for dere vakre og
sammen en symfoni
med melodier
som gir gjenklang i meg

jeg løfter dere opp mot himmelen
nevner dere ved navn

velsignet være du rose
som gir av din skjønnhet
ved å være den Han skapte deg til

dans i vinden blåklokke
og ring med bjellene
i takknemlighet
til Han som ga deg livet

og du yndige skogstjerne
som lytter til stillheten
må Den Allmektiges skygge
alltid hvile over deg

snøklokke en spesiell gave ble gitt til deg
uten frykt varmer du vinterkalde hjerter
og med din renhet vitner du
om Han som kledte deg i hvitt

tålmodige fiol som jeg møtte men ikke så
fordi jeg ikke tok meg tid til å stanse på veien
smykket du bærer er smidd av himmelens tårer
perler mer verdifulle enn det edleste gull
må Herren lønne deg og fylle deg med glede

løvetann du vakre strålende
mye har du måttet tåle
men ingenting kan holde deg igjen
nå når du lytter til Han som satte deg her
og som ga deg styrke
til å trenge igjennom stengsler og
finne vei der ingen andre kan

Sannheten setter fri

2010-11-07T09:14:00.004+01:00

Å være den jeg er
føle det jeg føler
våge å stå for tanker og drømmer
vedstå meg den jeg er

Å være den jeg er
i alle aspekt
av dette vidunderlige uutgrunnelige
kalt livet

Å være den jeg er
når solstråler bryter fram i meg
og varmer deg når vi møtes
men like mye når jeg er kald
og det er du
som må tenne et bål for meg

Lille lys

2010-11-04T21:20:00.012+01:00

Et lite lys omgitt av lys
alene men likevel ikke
beskyttet i sin lille verden av glass
skinner det for de som ser
slik ordene har mening
for de som leser bak dem

Levende uten et bankende hjerte
er den lille flammen
ga varme og lys
bare ved å være til
noen få dyrebare øyeblikk
her i tilværelsen

og i skyggene etterpå finnes ingen hvorfor
Takknemlighet er alt

Ferdiglagte gjerninger

2010-10-08T19:17:00.000+02:00

Jeg ventet
ventet på deg
mens du ventet
på at jeg skulle se
virkelig se
alt ligge framfor meg

se redskap klare
til å løftes og brukes
ord rede til å bli talt
gaver gitt for å mottas
i ditt navn i tro

hvorfor vente

2010-10-07T14:38:00.001+02:00

kan jeg leve i sannhet og samtidig
vise bare litt eller ingenting av hvem jeg er
kan jeg bo i lyset og samtidig
gjemme meg i skyggene

holde fram bilder av meg selv og si
dette er meg
dette er den jeg vil være
den jeg forsøker å bli
dette er den jeg er
mens jeg bor bak plakatene
og de store ordene et sted bak
de gode forsettene
de riktige meningene

ja der sitter noen
og føler tenker
ser og venter
venter på det rette øyeblikket
den perfekte anledningen
eller unnskyldningen

til å stikke hodet frem og si
her er jeg
her er jeg virkelig
virkelige jeg

speil

2010-09-30T22:49:00.003+02:00

vi veksler blikk men ser ikke
vi hører men lytter ikke
snakker uten å dele
feller tårer og ler

vi treffes men møtes ikke
spør og får svar men
finner ikke den andre
når ikke hverandre

likevel bak alle ord
lever lengselen
etter noe mer
dette å se og bli sett

finne sitt hjerte igjen
hos den andre
og på dypet i deg
finne at jeg er jeg

Kommunikasjon

2010-09-30T22:28:00.001+02:00

"Ærlighet uten kjærlighet er brutalitet"

Love to live

2010-09-26T19:00:00.001+02:00

I asked God to take away my pride. And God said "No".

He said it was not for Him to take away, but for me to give up.

I asked God to make my handicapped child whole. And God said "No" .

He said her spirit was whole, her body was only temporary.

I asked God to grant me patience. And God said "No".

He said patience is a by-product of tribulations. It isn't granted, it is earned.

I asked God to give me happiness. And God said "No".

He said He gives me blessings, happiness is up to me.

I asked God to spare me pain. And God said "No".

He said suffering draws me apart from worldly cares and brings me closer to Him.

I asked God to make my spirit grow. And God said "No".

He said I must grow on my own. But He will prune me to make me fruitful.

I asked God for all things I might enjoy life. And God said "No".

He said He will give me life, that I may enjoy all things.

I asked God to help me love others, as much as he loves me.

And God said "Ah, finally you have the idea!"

By: Claudia Minden Weisz (the mother of a Rett Syndrome child)

ingenting eller Alt

2010-09-21T11:08:00.005+02:00

det finnes ingen krav i kjærligheten
kjærligheten er aksept og forståelse
øynene som ser
og har sett og som likevel
fortsetter å se
kjærligheten er hjertet som
lider med den som lider
gråter med den gråtende
gleder seg med de glade

det er ingen fordømmelse i kjærligheten
kjærligheten er innbydelse og mottakelse
nærværet det evig omsluttende
som når dypere enn det dypeste dyp
høyere enn den høyeste høyde
kjærligheten finner frem
til den minste av de minste
og spør meg hva vil du ha
ingenting eller Alt

The fisherman and the businessman

2010-09-17T09:28:00.005+02:00

There was once a businessman who was sitting by the beach in a small Brazilian village.
As he sat, he saw a Brazilian fisherman rowing a small boat towards the shore having caught quite few big fish.
The businessman was impressed and asked the fisherman, “How long does it take you to catch so many fish?”
The fisherman replied, “Oh, just a short while.”
“Then why don’t you stay longer at sea and catch even more?” The businessman was astonished.
“This is enough to feed my whole family,” the fisherman said.
The businessman then asked, “So, what do you do for the rest of the day?”
The fisherman replied, “Well, I usually wake up early in the morning, go out to sea and catch a few fish, then go back and play with my kids. In the afternoon, I take a nap with my wife, and evening comes, I join my buddies in the village for a drink — we play guitar, sing and dance throughout the night.”

The businessman offered a suggestion to the fisherman.
“I am a PhD in business management. I could help you to become a more successful person. From now on, you should spend more time at sea and try to catch as many fish as possible. When you have saved enough money, you could buy a bigger boat and catch even more fish. Soon you will be able to afford to buy more boats, set up your own company, your own production plant for canned food and distribution network. By then, you will have moved out of this village and to Sao Paulo, where you can set up HQ to manage your other branches.”

The fisherman continues, “And after that?”
The businessman laughs heartily, “After that, you can live like a king in your own house, and when the time is right, you can go public and float your shares in the Stock Exchange, and you will be rich.”
The fisherman asks, “And after that?”
The businessman says, “After that, you can finally retire, you can move to a house by the fishing village, wake up early in the morning, catch a few fish, then return home to play with kids, have a nice afternoon nap with your wife, and when evening comes, you can join your buddies for a drink, play the guitar, sing and dance throughout the night!”
The fisherman was puzzled, “Isn’t that what I am doing now?”

(Fant denne på verdensveven. Bildet også.)

overgivelse

2010-08-04T20:30:00.003+02:00

jeg holder fast igjen
i noe og noe i meg
vil være noe være noen
ha kontroll
forstå
gripe
ordne
vite
håpe
tro
men jeg sirkler rundt
meg selv nå
fastner grepet
helt til lengselen etter
å slippe
vokser seg større
enn frykten
for å falle
og jeg faller
inn i frihet
i sannhet
båret av kjærlighet
for bare her kan jeg
slippe den til

Jeg tror på kjærligheten

2010-08-04T16:28:00.001+02:00

Om jeg taler med menneskers og englers tunger,
men ikke har kjærlighet,
da er jeg bare drønnende malm eller en klingende bjelle.

Om jeg har profetisk gave,
kjenner alle hemmeligheter og eier all kunnskap,
om jeg har all tro så jeg kan flytte fjell,
men ikke har kjærlighet,
da er jeg intet.

Om jeg gir alt jeg eier til brød for de fattige,
ja, om jeg gir meg selv til å brennes,
men ikke har kjærlighet,
da har jeg ingen ting vunnet.

Kjærligheten er tålmodig, kjærligheten er velvillig,
den misunner ikke, skryter ikke, er ikke hovmodig.

Kjærligheten krenker ikke, søker ikke sitt eget,
er ikke oppfarende og gjemmer ikke på det onde.

Den gleder seg ikke over urett,
men har sin glede i sannheten.

Kjærligheten utholder alt, tror alt, håper alt, tåler alt.

Kjærligheten tar aldri slutt.
Profetgavene skal bli borte,
tungene skal tie
og kunnskapen forgå.

For vi forstår stykkevis og taler profetisk stykkevis.

Men når det fullkomne kommer,
skal det som er stykkevis, ta slutt.

Da jeg var barn, talte jeg som et barn, tenkte jeg som et barn, forsto jeg som et barn.
Men da jeg ble voksen, la jeg av det barnslige.

Nå ser vi i et speil, i en gåte,
da skal vi se ansikt til ansikt.
Nå forstår jeg stykkevis,
da skal jeg erkjenne fullt ut, slik Gud kjenner meg fullt ut.

Så blir de stående, disse tre: tro, håp og kjærlighet.
Men størst blant dem er kjærligheten.

(1. Kor 13)

En påminnelse (reprise)

2010-08-02T22:11:00.000+02:00

Du er verdifull.

Ja, det er deg jeg tenker på.

Ta det til deg: Du er verdifull.

Din verdi kan ikke måles,

verken i penger eller noe annet.

Det ligger muligheter i deg.

Talenter som du kanskje ikke har oppdaget ennå.

Gode tider ligger og venter på deg.

Du er verdifull.

Ikke på grunn av noe du har gjort,

mål du har nådd,

eller seire du har vunnet.

Du er verdifull.

Våger du tro på det?

Tro at du er elsket

akkurat som du er?

Ikke bare nesten som du er,

men nøyaktig slik du er i dag,

med de tankene og følelsene du har,

både de du har delt med andre

og de som bare du vet om.

Du er verdifull.

Bare du er deg.

Det var en grunn

til at nettopp du ble til.

Noen har store tanker om deg.

Ikke krav eller forventninger

som du ikke kan leve opp til,

men likevel store tanker.

Gode tanker.

Muligheter.

Nye veier.

Du er verdifull.

Det er ikke alt som skjer for en grunn.

Mye er meningsløst,

men en kan vokse på erfaringer.

Bli sterkere.

Finne styrke i å være svak,

i å slippe alt,

og våge å føle.

Finne mot til å være den man er.

Du er verdifull.

Du kan slutte å prøve så hardt.

Du trenger ikke å gjøre deg fortjent til noe.

Trenger ikke bevise noe.

Er du trett, kan du få ny kraft.

Har du ingen krefter, vil du få stor styrke.

Du er verdifull.

Du er deg,

og det holder.

Bønn om fred

2010-07-09T23:31:00.002+02:00

Æ ber ei bønn for dæ som stræve med gamle nederlag
Æ ber ei bønn for dæ som leve mer i mårra enn i dag
Æ ber ei bønn for dæ som bær på vonde minna og på sår
Æ ber ei bønn for dæ som ikke kan fri dæ fra i går

Æ ber ei bønn for dæ som håpe og som længte etter mer
Æ ber ei bønn for dæ som trur at det e En som alltid sjer
Æ ber ei bønn for dæ som bær ei bør som gjør det tungt å gå
Æ ber ei bønn for dæ som ønske dæ et hjerte som kan sjå

Æ ber ei bønn for dæ som kjenne livets harde virk’lighet
Æ ber ei bønn for dæ som veit at du træng lys og kjærlighet
Æ ber ei bønn for dæ som våge å lægg dæ ned på kne
å be ei bønn te Han som kan og vil gi sjelen ro og fred

With liftet hands

2010-06-19T10:20:00.002+02:00

You don't ask for much
just a little touch
from someone who reads between the lines
You don't ask for much
just a little touch
from someone who sees behind your smiles

Life brings sunshine
life brings rain
but you can stand with lifted hands
and sing
Life brings sunshine
life brings rain
but you can stand with lifted hands
again

Go where you must
find someone to trust
then share your secrets and your fears
Let it rain
and let go of the pain
and know that sharing life is not in vain

Life brings sunshine
life brings rain
but you can stand with lifted hands
and sing
Life brings sunshine
life brings rain
but you can stand with lifted hands
again

Please ask for more
cause' I know for sure
that there is more to life than we can see
Please ask for more
cause' I know for sure
that when you seek you'll find the open door

May your eyes always see the beauty of life
May you ears hear the bird in the tree
May your days be filled with peace and truth
May your heart be strong and free

Life brings sunshine
life brings rain...

You Know the Sound

2010-06-04T15:38:00.002+02:00

When you call my name
I'll be there in a hurry
I am always the same
there's no need to worry

I will always see you through
No matter what is going on
with you
it's true

When you need someone
a helping hand
I am always there
to make you stand

Set your feet on solid ground
just listen to my voice
you know the sound
you know the sound

My love will never fail you
my love will never die
it's the everlasting kind
I rest my eyes upon you
speak the truth, I never lie
I'm longing to give you peace of mind

When you're feeling small
I'll lift you higher
and if you fall
it is my desire

that you'll always trust in me
and believe that you are meant
to be
really free

Come dwell with me
here by the water
lay down and rest your soul
Come dwell with me
and drink the water
let my love make you whole

Say: come what may
You can see the light
life is ups and downs
but that's all right

Let love be your way
and know that I am here
to stay

On the mountain

2010-06-01T14:30:00.002+02:00

I will stand on the mountain
with you my creator and my king
I will stand on the mountain
with you my Lord, my everything

I will stand on the mountain
receiving the words that you give
I will stand on the mountain
and see you and lift my voice and sing

And I know for sure
that you always give me more
than I could dream of

Everyday you bring something new
everyday you are the same
Everyday you bring something new
and I will lift up you name
your holy name

I will stand on the mountain
with you my creator and my king
I will stand on the mountain
with you my lord my everything

Everyday your love is the same
by your grace I am free
Everyday your love will remain here with me
And I will lift up your name
your holy name

Lyset finner vei

2010-05-09T10:33:00.008+02:00

Du vekker meg
og jeg har valget
mellom å ta meg sammen
ta fatt og gjøre det beste jeg kan
bruke av kreftene mine
tenke føle og handle rett

eller å la meg falle
inn i den nye dagen
stole på at sterke armer
bærer meg i storm og stille
løfte mine hender opp i takk
og le mot de kommende dager

Kraft og verdighet er hennes drakt,og hun ler av den kommende tid.
Ordspråkene 31,25

Jeg liker...

2010-05-05T16:14:00.006+02:00

å spise hjemmebakte knekkebrød (med bremykt og ost).
å gå tur i snø eller sol, gjerne sammen med noen.
å lage musikk.
å synge alene og sammen med andre.
å le.
å være takknemlig.
å kjenne frihet.
å ha gode samtaler med mennesker jeg er glad i.
å tenke på mennesker som betyr mye for meg.
å lytte til mennesker som løfter andre opp.
å lese gode bøker.
å se på barn som smiler og synger.
å leve nå og glede meg til ting som skal komme.

Fri

2010-04-27T08:54:00.001+02:00

Å være fri, hva vil det si?
Jeg tror det handler om deg,
om at jeg kan få leve livet mitt sammen med deg.
Du ber meg ikke om å bli noen annen enn den jeg er.
Du ber meg om å være den du skapte meg til å være.
Du ga meg øyne, ører, hender og føtter,
og alt dette kan brukes til å vise kjærlighet.
Du ga meg livet. Du ga meg denne dagen.
Og du sier: Jeg vil sette deg fri!

Fri? Hva vil det si?
Er det å gjøre mitt beste for deg,
når jeg ber,
når jeg synger,
når jeg snakker om deg.
Er det å være glad, kjenne fred og ha en sterk tro?

Jeg spør deg: Hva vil det si, å være virkelig fri?
Da tar du hånden min og sier kom.
Du har ordnet alt,
og du vil være sammen med meg
alle dager, ja, hele tiden.
Uansett hva som skjer
Det handler ikke om hva jeg skal gjøre for deg,
men om hva du har gjort for meg.

Du har gitt meg alt jeg trenger.
Du vil lære meg alt, og vise meg din vilje.
Du ber meg ikke om å forstå, eller om å være sterk.
For du er mitt svar, og du er min styrke.
Du ber meg bare om å komme,
og om å gå sammen med deg,
om å stole på deg,
og ta imot det du gir.

Om å la deg vise meg
hva det vil si
å være virkelig fri!

i det ordløse

2010-04-24T20:07:00.001+02:00

i det ordløse
i det tause
i den stille mottakelse
av det som er

strekker jeg mine armer ut
løfter mine øyne
og takker

bibelen.no

2010-04-23T11:43:00.003+02:00

Tenk ikke på det som hendte før,
akt ikke på det som en gang var!
Nå skaper jeg noe nytt.
Det spirer allerede fram.
Merker dere det ikke?
Ja, jeg legger vei i ødemarken
og stier i ørkenen.

Jes 43, 16-19

Dagens bibelord på www.bibelen.no

Reprise: Om puslespill og speil

2010-04-14T07:32:00.002+02:00

Hvordan ser du på deg selv? Hvilket speil ser du i for å finne ut hvem du er? Hvilke brikker leter du etter når du skal sette sammen bildet av personen deg. Du kan velge å bare benytte de brikkene du liker eller er stolt av, men bildet vil ikke bli helt. Når du ser på det, vil du skjønne at det mangler noe. At noen brikker er blitt borte, at de ligger gjemt og mer eller mindre glemt under et teppe eller nedstøvet i en krok. Kanskje vil du prøve å fylle de tomrommene med biter fra andres liv, men de vil ikke passe.

Du kan også velge å plukke opp bare de brikkene du helst skulle vært foruten, men da vil bildet bli så svart og dystert at ingen vil orke å se på det. Kanskje i frykt for å kjenne seg igjen. Det beste er kanskje å godta at alle brikkene er der. De med lyseblå himmel og epleblomster i sommersol, og de grumsete, mørke som passer inn helt nederst. Kanskje er bildet ditt nesten helt, kanskje mangler mange brikker. Men om du bestemmer deg for at du skal våge å se på det, så kan du velge på hvilken måte. Bildet er deg. Øynene dine er festet til bildet, så du må låne noen andres. Du trenger et speil. Hvilket vil du velge? Hvilke øyne vil du speile deg i? Hva med de øynene som ser alt, hver eneste brikke, også de som falt på gulvet og ble borte for dine og andres øyne. En som ser hele bildet, slik det egentlig er. En som ikke vil at du skal gjemme unna noe, eller pynte på sannheten. En som vet, og som likevel sier: Kom.

Artikkel om tro

2010-04-13T08:48:00.007+02:00

Sitat fra en artikkel jeg fant på nett:

"Tro er ikke noe vi klarer, tro er noe vi får om vi innrømmer at vi aldri vil kunne klare det selv."

Gå til artikkelen om du vil lese mer.

Kva skal eg Gud

2010-04-08T18:21:00.000+02:00

Kva skal eg Gud
med alt dette livet
som bølger og som stormer
inni meg

Kva skal eg Gud
med all denne krafta
som blomstrer og som gror
ilag med deg

Kva skal eg Gud
med all tru og kjærleik
Kven vil sjå og gle seg
med meg

Kva skal eg Gud
med denne sterke elden
som brenn så lys og varm
av lengt til deg

Eg kjem til deg
med alt eg er og kjenner
no står eg her og
du gir meg eit svar:

Kom til meg
og legg det alt ifrå deg
Alt liv du har
er gitt av meg din Far

Eg veit om alt
eg favnar deg og ser deg
Den eld som brenn
har kjelda si i meg

Eg har lova
vera med deg alle dagar
og eg vil aldri nokon gong
gi slepp på deg

lev og takk

2010-04-08T13:03:00.001+02:00

rammet av mørket
trodde du deg
alene

alle jeg skulle ha
jeg burde ha
jeg kunne ha
blir tause

imøte med ropet
fra den du var
fra den som ikke lenger så
livet i livet
fra den som ikke lenger så
seg selv her

sorgen lever
og hviler stille
over en plass
som nå er tom

tiden står som en umulig mur
imellom oss

for du er ikke her
ikke nå

men jeg er
og i dag sier ikke klokkene
tikk og takk men
lev og takk
lev og takk
lev og takk

Det e liv i oss

2010-04-05T14:48:00.000+02:00

Vi ska gå sammen vi to
alltid sjå mot samme mål
og om dagan vil hold oss ned
så brenn det et bål

Det e liv i oss
det e vilje te å sloss
for alt det som vi trur på
Det e liv i oss
det e vilje te å sloss
for det gode vi har fått

Vi ska vokse vi to
og på fjell ska vi stå
og vi veit at her ska vi bo
og vi ska tru å sjå

at det e liv i oss...

Og om vi skull gå oss vill
og la ordan bli te våpen
da ska vi alltid finne hjæm
for veien den e åpen

Det e liv i oss
det e vilje te å sloss
for alt det som vi trur på
Det e liv i oss
det e vilje te å sloss
for det gode som vi har

Det e liv

Takk

2010-03-25T10:15:00.004+01:00

Takk for veien videre
takk for at du vet
takk min Far for gleden
takk for liv og kjærlighet

Takk for alle dager
for de lyse og de grå
takk for at du alltid
er den veien jeg skal gå

Takk for at du lytter
og svarer når jeg ber
takk for at du åpner
mine øyne så jeg ser

Takk for at du skjønner
selv om ordene er få
takk for at du kjenner
mine tanker her og nå

Takk min Far for omsorg
for at du lengter inn
til dypet av mitt hjerte
helt innerst i mitt sinn

Takk for at min svakhet
blir styrke i din hånd
Takk min Far for hvilen
i å ledes av din Ånd

Vær ikke bekymret for noe, men la alt som ligger dere på hjertet komme fram for Gud i bønn og påkallelse med takk. Og Guds fred som overgår all forstand skal bevare deres hjerter og tanker i Kristus Jesus. (Fil 4, 6-7)

møtested

2010-03-18T22:28:00.005+01:00

når alle gode intensjoner
ligger smuldret opp et sted
bak meg på veien
og kraften jeg en gang eide
har glidd ut mellom
fingrene mine

da faller jeg bakover igjen
faller faller faller og
der mens jeg svever et sted
mellom himmel og jord
mellom jord og himmel:

et møtested
det eneste sted
for dette møtet
møtet mellom himmel og jord
mellom jord og himmel

jeg vet nå at jeg er jord
som tørster
etter din trøst og
ditt smilende ansikt
og jeg favnes ja omfavnes

regnskyllet kommer
de himmelske ord
båret av en vind som møter
møter ser og løfter

og bærer gjennom alt

Nynorsk...

2010-03-18T18:24:00.004+01:00

...er eit poetisk språk.
Eg har som sagt kjøpt
nokre diktsamlingar
av Jan-Magnus Bruheim,
og i dag har eg mellom anna lese litt i
"Brevet til kjærleiken" (1976).
Og der fann eg det her:

Brev til Gud

Vi kjem til deg
og ber um råd.
Vi er ei vegvill ætt.
Jamt kan vi ikkje sjå
og ikkje skilje
imillom rangt og rett.

Du har skapt eit ørlite eg i kvar av oss. Men dette ørvesle eg er det dyraste vi veit um og det einaste vi har.
Heilt til vi møter kjærleiken.
Då er ikkje dette vesle eg det største og einaste
lenger. Eit du som kan vekse og vide seg ut og bli til eit dei.
Som kan fata og femne kring alt du har skapt.

Alltid har vi eit kvifor på tunga, men sjeldan,
så sjeldan eit difor i hjarta.
Det er så lite vi veit. Vi er fylte av spørsmål.

Eg ser meg ikring på det skapte.
Ei glede bårar i bringa.
Men spørsmål ein ikkje får svar på, gjev aldri
fred.

Er det avgudsdyrking å vera så glad i eit anna
menneske, at tankane alltid krinsar der? At lengsla
alltid leikar der kjærleiken har teke bu.
Mange av dei som er sette til tyde ordet ditt,
meiner det, og seier at ein gløymer deg, Gud, for
denne kjæreiks skuld. Og at han difor er ei synd.
Smiler du ikkje heller ned til oss, lik ein god far
som ser at borni hans er glade i kvarandre?

Har ein eit anna menneske så kjært at ein ligg
på kne for det i sitt hjarta og kjenner et heilage
og upphøgde leva i seg, er det ikkje deg, Faderen,
ein tilbed med det? For vi er då alle dine skapningar,
og det er du som har gjeve oss dette bodet
at vi skal elske kvarandre.
Ikkje at vi kan eller bør, men den kategoriske
imperativen: At vi skal.

Likevel gneg tvilen tramleis i hjarta:
Kan det vere oss sjølve vi elskar i den vi har
kjær?
Er det eigenkjærleiken som gjer at ein er redd
å misse kjærleiken? At han skal vera burte or
hjarta ein morgon vi vaknar og hjarta liggje att
som eit utbrent krater.

Difor naudbed ein um at han alltid må vara.
Ein ottast dei tome dagane som ville koma att
i byte med dei som no er breddfylte av meining
og innhald og liv.
Er det seg sjølv ein er glad i når ein er reddast dei
tome dagane og den gråe pina?
Å, la det ikkje berre vera det!
Men er det likevel slik, så fri og frels oss frå
eigenkjærleiken, og gjev oss den makti i byte,
som reinskar han ut or vårt liv.

Dikt av Stein Mehren

2010-03-18T12:02:00.002+01:00

Fra "Stillhetens hus" (2007)

Tavle VI. Guds taushet taler

Ditt liv er en påstand du skal leve
og ikke et argument du skal forsvare
Det som er levende i oss, ber ikke om
sannheter og forakter de tilståelser
som vi kaller ærlighet. Livet ber om
tilkjennegivelser, ikke om betroelser

Profetene som spår dom og undergang
Trodde de verden ugjenkallelig var tapt
ville de ikke vært de profetene de er
Alle varsler er tvetydige, klager blir
til lovsang, dom og nåde skifter plass
Det er guds taushet som taler i oss

Boksalg!

2010-03-18T11:29:00.005+01:00

I forrige uke gikk jeg inn på biblioteket for å levere noen bøker, og kom ut igjen med mange kilo dikt kjøpt på salg. Jeg kom blant annet over to samlinger av Stein Mehren, mange av Jan-Magnus Bruheim, en av Leonard Cohen og enda noen til. Her er et av Bruheim, fra samlingen "Du i meg" (1979). Til ettertanke.

KJÆR BØR

I motgangs tunge bakkar
du ber deg varm og sveitt.
Det kjennest som at børi
og du har vorte eitt.

Sårt vil du sakne henne
um ho løysest av di herd.
Så lenge kan du bera
at børi blir deg kjær.

En lignelse

2010-03-05T18:00:00.011+01:00

"Atter er himlenes rike likt en kjøpmann som søkte etter vakre perler. Da han fant en meget verdifull perle, gikk han bort og solgte at han eide, og kjøpte den". Matteus 13, 45-46

Han solgte alt han eide. Han holdt ikke noe tilbake for å ha nok til å dekke sine behov nå eller i fremtiden. Perlen kjøpmannen ville ha, var så kostbar, at den eneste måten han kunne få den på, var å gi fra seg alt. Han kunne ikke gi halvparten av det han hadde og kjøpe halve perlen. Det var alt eller ingenting... Når en finner noe dyrebart, noe så verdifullt at det overgår summen av alt det en har fra før, da stilles man på valg. Er en villig til å gi slipp på (den innbilte) kontrollen og tryggheten?

Har noen noen gang egentlig selv virkelig kontroll her i livet? Kjenner vi morgendagen? Vet vi hva som vil møte oss rundt neste sving? Kan vi skape vår egen trygghet? Eller skal vi like gjerne innse at vi må gi opp det forsøket? Finnes det noe annet? En perle, en skatt. Noe som kan fylle tomrommene i menneskets indre. Noe som kan lege sår. Noe som kan svare på de store spørsmålene i livet. Noe som kan komme våre dypeste lengsler imøte. Noe som kan skape orden i indre kaos. Noe som kan få brikkene til å falle på plass. Noe som kan tenne håp og vekke oss til liv. Noe som kan sette oss i brann, og la oss kjenne at vi virkelig lever. Noe som står fast, om alt annet faller. Noe som er uforanderlig. Noe som er rent, sant og hellig, og som bærer i seg en kraft til forvandling. Noe som kan gjøre det umulige mulig. Hvis dette Noe finnes, hvor mye vil du gi slipp på for å eie det?

en sang te Livet

2010-02-26T20:20:00.010+01:00

(oppdatert med et nytt vers 6. mars)

æ syng en sang te Livet
om gleden som e nær
i går kjæm aldri mer tebake
i mårra e enno ikke her

så løft mæ opp
i den varme sommervinden med dæ
løft mæ opp
så æ kan kjenne Livet flamme
i mæ

hvert år hver stund hver time
e øyeblikkan ny
æ kan gripe dagen
og la dagen gripe mæ
og stole på at Livet vil bære mæ

så løft mæ opp
i den varme sommervinden med dæ
løft mæ opp
æ vil kjenne Livet flamme
i mæ

Det kjæm storma ut på åpent hav

Min båt e liten, æ e trygg

For æ veit at når æ dele den med dæ

kan æ stole på at Livet vil bære mæ

Så løft mæ opp
i den varme sommervinden med dæ
Løft mæ opp
æ vil kjenne live flamme
i mæ

kan du sjå
at livet e en gave
kan du sjå
at Livet vil bære dæ

Reprise: Om å leve sitt eget liv

2010-02-23T23:40:00.002+01:00

Bladde litt bakover i bloggen min i dag, og fikk lyst til å kjøre reprise igjen. Du er deg og jeg er meg :)

Jeg skal ikke reise til Afrika.

The real masterpiece

2010-02-22T09:25:00.003+01:00

Litt mer Leonard Cohen:

"Noen ganger når du ikke lenger ser deg selv som helten i ditt eget drama,
som forventer seier etter seier,
da forstår du at dette ikke er paradiset.
Spesielt vi som er så priveligerte
tror at denne sorgens dal kan bli perfekt.
For meg ble alt lettere da jeg ikke forventet å vinne lenger. Jeg prøvde å si noe om det i A Thousand Kisses Deep. Du forstår at du må oppgi mesterverket ditt og synke ned i det virkelige mesterverket".

You came to me this morning
And you handled me like meat.
You´d have to live alone to know
How good that feels, how sweet.
My mirror twin, my next of kin,
I´d know you in my sleep.
And who but you would take me in
A thousand kisses deep?

Det finnes mange versjoner av denne teksten. Her er en av dem.

Flodhesten i dagligstuen

2010-02-20T12:31:00.004+01:00

"Flodhesten i dagligstuen - om medavhengighet og om møtet med barnet i oss", av Tommy Hellsten, er ei bok jeg hadde stor glede av å lese. Jeg gjør det enkelt og linker til to poster i bloggen til Barbro. Trykk her (om å prestere istedet for å leve) og her (om sammenbruddets vidsom) om du vil lese utdrag fra boka.

Anthem

2010-02-20T12:11:00.005+01:00

The birds they sang
at the break of day
Start again
I heard them say
Don't dwell on what
has passed away
or what is yet to be.

Ah the wars they will
be fought again
The holy dove
She will be caught again
bought and sold
and bought again
the dove is never free.

Ring the bells that still can ring
Forget your perfect offering
There is a crack in everything
That's how the light gets in.

We asked for signs
the signs were sent:
the birth betrayed
the marriage spent
Yeah the widowhood
of every government -
signs for all to see.

I can't run no more
with that lawless crowd
while the killers in high places
say their prayers out loud.
But they've summoned, they've summoned up
a thundercloud
and they're going to hear from me.

Ring the bells that still can ring ...

You can add up the parts
but you won't have the sum
You can strike up the march,
there is no drum
Every heart, every heart
to love will come
but like a refugee.

Ring the bells that still can ring
Forget your perfect offering
There is a crack, a crack in everything
That's how the light gets in.

Ring the bells that still can ring
Forget your perfect offering
There is a crack, a crack in everything
That's how the light gets in.

That's how the light gets in.
That's how the light gets in.

Leonard Cohen

Mottakelse

2010-02-16T14:07:00.003+01:00

Skulle jeg enda en gang
snu meg bort
og la fuglene spise de frøene
du gir

Eller skulle jeg igjen finne plass til dem
på overflaten der røttene ikke
kan finne frem til dypet
og det minste vindpust
vil rive dem bort fra meg

Skulle jeg nå velge
å la det som vokser frem
kveles av stikkende torner
som skygger for solen

Hør sier du
i dag er dagen
da jeg gir mine ord
det er tid
men vent ikke for lenge
lytt og ta imot
våg å tro at de er dine

Nøkkelen

2010-02-10T22:32:00.002+01:00

Den som leter skal finne
og jeg leter
jager av sted etter svar
etter nøkkelen til Livet
først hit så dit
over høyder og
gjennom dyp
frem og tilbake
blant de mange
hos de få
og hele tiden oppover
og utover

til jeg utmattet faller ned
på kne foran en dør
og da husker jeg
at nøkkelen ble gitt meg

jeg reiser meg
og ser at døren er åpen

Som du e

2010-02-10T21:37:00.005+01:00

I dag ligg veien foran dæ
I dag e valget ditt
I dag kan du få kom som du e
og æ vil gi dæ fred

I dag kan du ta handa mi
og la mæ vise dæ min vei
I dag kan du få stol på mæ
og tru på at æ e her for dæ

Du kan kom som du e no i dag
du kan kom te mæ med drømman din og alle nederlag
Du kan kom med di tru og din tvil
og æ vil gi dæ liv

I dag kan du finn gleden igjen
i dag vil æ tenn en brann
i dag kan du få kom te mæ
og la mæ lev igjennom dæ

Du kan kom som du e...

I dag ligg veien foran dæ
I dag e valget ditt
I dag kan du få kom som du e
og æ vil gi dæ min fred

La mæ få syng dæ en sang

2010-02-05T08:10:00.004+01:00

Dagen gryr
og e veit at lyset vinn
og natta må gi tapt
Alt e nytt
og æ leve for æ sjer
at her e liv

La mæ fortell dæ en historie
om det som va en gang
La mæ få vite litt om livet ditt
La mæ få syng dæ en sang

Her e tid
og her e rom for øyeblikk
for tåra og for smil
Æ e her
og æ e glad for her og no
så fint at vi e to

La mæ fortell dæ en historie
om det som va en gang
La mæ vite litt om livet ditt
La mæ få syng dæ en sang

Her e vi
vi eie gleden, vi e fri
og det har alt å si
vi finn ord og tanka fell på plass igjen
det å godt å ha en venn

Her e latter her e liv
Her e tru - vi jage bort all tvil
Her e plass for det som kjæm
Her e fins en vei som føre hjem

La mæ fortell dæ en historie
om det som va en gang
La mæ få vite litt om livet ditt
La mæ få syng dæ en sang

La meg synge deg stille sanger

2010-01-21T08:56:00.005+01:00

En roman som er mye mer enn underholdning og tidsfordriv. To mennesker deler livshistorien sin med hverandre, og det gjør noe med dem, og med den som leser.
Anbefales!

Nyttårsforsetter

2010-01-13T14:12:00.006+01:00

Ikke så mye å forsøke å forstå
som det å akseptere nået
Ikke så mye å se begrensninger
som det å se muligheter
Ikke så mye å fordele skyld
som det å bære over med meg selv og andre

Ikke så mye å vurdere og plassere
som det å møte og bli møtt
Ikke så mye å tale
som å tie
Ikke så mye å vise frem
som det å være til

Mindre av det som skaper uro
mer av å kjenne freden
Mindre av å haste
mer av å hvile
Mindre å søke det store
mer å se det store i det små
og i alt som skjer se muligheter
til å velge det gode

For hver dag er som den første i et nytt år
der tiden kommer mot oss
og hvert eneste sekund er et flunkende nytt
rent og ubeskrevet øyeblikk
med rom for gråt
for latter
for Liv

The Butterfly Circus

2010-01-10T22:16:00.005+01:00

The Butterfly Circus er en kortfilm med Nick Vujicic i hovedrollen. Verdt å se.

Barneboka

2010-01-08T10:22:00.004+01:00

I Barneboka deler den svenske nibarnsmoren Anna Wahlgren sin livsvisdom med oss. Boka er full av eksempler, gode råd, oppmuntring, og den er skrevet med en kjærlighet til barn og til livet. Selv om jeg ikke tør å stille meg bak alt hun skriver, er dette ei bok jeg anbefaler på det varmeste til foreldre, besteforeldre og andre som omgås barn eller selv har vært barn en gang...

Wahlgren har tro på barnets naturlige deltakelse i det sosiale livet. Barn skal ha ansvar og oppgaver i hjemmet. De skal få føle at resten av familien klarer seg dårligere uten dem. Lek er avkobling og hvile. Barns reaksjoner som gråt, trass, mas og sutring er spørsmål rettet til de voksne. (Er det trygt å ligge her alene i senga? Er mørket farlig? Er du glad i meg? Ser du meg? Tror du jeg greier dette?) Og spørsmål krever oppriktige svar. Mest av alt trenger barn, som alle andre å bli sett, forstått, respektert og elsket.

Det gjorde godt å ta fram denne boka igjen nå. "Jeg skulle hatt et kurs i barneoppdragelse," sa jeg til mannen min for noen uker siden, og så kom jeg på at jeg hadde et stående i bokhylla. Jeg tror helt sikkert at flere enn jeg kan ha utbytte av denne boka. En anbefaling går spesielt til deg som føler at du henger på etterskudd, som sliter med dårlig samvittighet overfor barna, som føler du ikke strekker til som mor eller far, eller som har behov for å skifte fokus og se ting med nye øyne.

Boka er på 672 sider, og du får den til rundt 200 kr. Regner med biblioteket også har den. Løp og kjøp eller lån!

Julefavoritter

2009-12-24T10:42:00.005+01:00

Johannas jul på NRK. Umulig å se på uten å få tårer i øynene og klump i halsen. (Men det kan jo enkelte få av Jul i Svingen og Grey's Anatomy også da...)

Kaffe og sjokolade til frokostdessert

Unger som smiler med hele seg

Chillikaffekakao på lillejulaften

En julegave jeg gleder meg til å overraske med

Snø

Å være med på å synge jula inn i Flå kirke

"Mitt hjerte alltid vanker", gjerne fremført av Lundarljom

Røde store juleepler

Å pynte treet med kuler som mormor også hengte opp på sitt juletre en gang

Julepost og julemeldinger

Tanker om jul (Reprise fra 2005, med noen endringer)

2009-12-09T09:58:00.017+01:00

Nå er det jul igjen, og jula varer helt til...?

Nå sitter jeg og skriver med lyden fra «Tre nøtter til Askepott» i bakgrunnen. Så lenge jeg kan huske har det vært en tradisjon for meg å se den på julaftens morgen, i hvert fall litt av den. Det meste i julefeiringa handler vel om tradisjoner: Juletre, julevask, julekakebaking, julekort, julegaver, julesanger, julelys, julenek, julemat, julestemning og så videre. Men hvis vi plukker bort alt dette, hva står vi igjen med da?

Mange i verden feirer jul. På ulike måter, med ulike tradisjoner. Noen feirer bare at sola snur, men for andre har jula også et innslag av noe som skjedde i en stall for omtrent to tusen år siden. Mange sier at de ikke kan tro på noe mer enn det de kan se. De kan ikke tro på Gud, for de har ikke sett ham. Om han bare kunne vise seg for oss, sier de. "What if God was one of us"... Hva om han kom hit til oss her nede på jorda...

Og så er det nettopp det juleevangeliet forteller oss at han gjorde. Han kom ikke som en konge, men som et lite barn. Han ble ikke født på et sykehus med leger og jordmødre. De hadde ikke en gang en seng. Det var ikke plass i herberget, men så var det noen som hadde en stall å låne bort. De fikk tak over hodet og varme fra dyra der inne. Den lille gutten ble født der, og senga hans den første natten hans her på jorda, var matfatet til dyrene.

Historien om julenatten har vært med meg hele livet. Gjeterne på marken, de vise menn som kom med gull, røkelse og myrra, englene som sang om glede, en glede for hele verden, og om fred og frihet. Likevel tok det mange år før jeg oppdaget at denne gleden, freden og friheten finnes i dag også. Lenge trodde jeg at julen handlet om at Gud sendte sin sønn til jorden for at han skulle lære oss hvordan vi skal leve, hvilke bud og regler vi skal holde, hva vi har lov til og ikke lov til. Jeg trodde det handlet om å forsøke å leve opp til et slags ideal. Og selve troen var også noe jeg måtte "få til".

Men så var det helt motsatt. Det handler ikke om å få til, men om å få. Om å ta imot en gave. Og det å la noen legge en gave i hendene dine, er ikke spesielt strevsomt eller krevende... Ikke spørres det bare etter de snille barna heller, de som har vært flinke og lydige. Nei, denne gaven er for alle. Det handler om en hvile: Kom til meg alle som strever og har tungt å bære, og jeg vil gi dere hvile, sa han som en gang var et lite barn i en stall. Så handler det vel også om å få legge fra seg tunge ting en går rundt og bærer på, den ekstra bagasjen som ikke har noen nytteverdi, men som kun gjør det tyngre å gå, og så kan man kanskje favne den gode gaven enda mer...

Så om du er en av dem som jakter på julestemningen, og som kanskje synes den blir blekere og fjernere for hvert år som går: Julebudskapet handler ikke om at alt må være i perfekt stand, at alt må være rent og ryddig og "ferdig" fordi «julen kommer».

Julen har kommet. Julen er her. Ikke bare ei uke i desember, men alle dager.

God jul

Inspirasjon

2009-12-05T08:06:00.004+01:00

«Jeg er glad for at mennesker som deg finnes. I nattens mulm og mørke er det mange som trenger gode ord. Ord til oppmuntring. Det er godt for oss mennesker å føle oss verdifulle på tross av og ikke på grunn av våre prestasjoner. Ønsker deg alt det beste: "keep up the good work".»

Disse ordene havnet i e-postkassa mi iløpet av natten. En ny kommentar på en gammel bloggepost (Du er verdifull). Og oppmuntret og inspirert, fikk jeg lyst til å skrive et nytt innlegg.

Jeg trenger gode ord. Ord til oppmuntring, som det står i kommentaren. Men jeg vil ikke at ønsket om å få andre menneskers anerkjennelse, skal være det som driver meg videre.

Andres ord kan gi oss bekreftelser, eller de kan gjøre oss usikre. Andres ord kan styrke oss i troen på noe vi tror på, eller de kan skape tvil. Da gjelder det å holde fast på det en vet i alle livets valg. Samme hva det gjelder, i stort og smått, om det gjelder utdanning, jobb, parforhold, venner eller bosted, om du skal stoppe opp og snakke med noen du møter på gata, om du skal ta kontakt med en venn det er lenge siden du har sett, om du skal si hva du mener i en konflikt på jobben, om du skal tørre å snakke om vanskelige ting med de som står deg nærmest, om du skal gi av deg selv til noen som ber deg om det, eller om du skal holde avstand, om du skal si noen ord og lytte litt til hun som sitter alene i skolegården hver dag, selv om du ikke kjenner henne.

Tro gir hvile, trygghet og fred. Tvil skaper stress, utrygghet og uro. Troen får oss til å stå fast, som et tre, trygt plantet i god jord. Treet merker stormene det også, men om røttene er dype, og treet friskt og levende, om det får den næringen og det vannet det trenger, da blir det likevel stående. Så en kan lytte til andre mennesker, men samtidig være oppmerksom på hvor lett vi lar oss påvirke. Og navigere etter det som gir oss fred.

Ønsker alle en god og fredfull dag. En får ikke mer stress enn det en lager seg selv.

"Far ikke vill mine kjære brødre. All god gave og all fullkommen gave kommer ovenfra, fra lysenes Far. Hos ham er ingen forandring eller skiftende skygge." Jak 1, 16-17

Face your fear

2009-12-04T08:10:00.003+01:00

Jeg har fulgt bloggen til Regine en stund, og i går forlot hun denne verden. Kommer til å huske henne og ordene i banneret på bloggen hennes. Ord som det kan være verdt å ta med seg imøte med livets små og store utfordringer:

Face your fear.
Accept your war.
It is what it is.

Va det du

2009-11-27T14:32:00.009+01:00

Va det du som sto alein i regnet i dag
og så etter en som gikk
Va det du som glæmt dæ bort da du skull gå hjem
Va det du som mista det du fikk

Va det du som møtt blikket mitt da æ snudd mæ mot dæ
Va det du som smilt te mæ i går
Va det det dine øya som stoppa mæ
og som sa mæ at du har mange sår

Va det du som gråt dæ tom for tåra no i natt
Da du endelig fikk tid te å sitt ned
Va det du som va redd for å bli helt forlatt
og som ønska at du hadd klart å be

E det du som kjenne på sorg og på savn
E det du som ønske dæ en venn
E det du som træng at nånn tar dæ i sin favn
Va det du som snubla no igjen

E det du som føle en tomhet iblant
E det du som ønske dæ litt fred
E det du som gjerne vil tru at det e sant
at Gud fins og at han kom hit ned

E det du som lengte etter kjærlighet
Ønske du som mæ å bli sjett
E det du
som vil tru
på en evighet

E det du som lete etter mening og svar
E det hainna di som rekkes frem
E det du som vet at livet gir og tar
E det du som som ønske å kom hjæm

(Lille Grete 26.11.09)

En bloggevenn

2009-11-24T08:47:00.006+01:00

Nå fikk jeg lyst til å reklamere litt for en av mine yndlingsbloggere, nemlig min vakre, positive, ærlige, skrivende, syngende venn Silje (også kjent som Someone's Daughter. Kjøp gjerne cd'en hennes "See". Den er helt nydelig.)

Jeg leste akkurat det siste innlegget i bloggen hennes og fikk lyst til å dele det med de som måtte komme innom her. Bare trykk her så kommer du dit.

Ønsker alle en god dag! Og fortsett med det jeg skrev i forrige innlegg.

Count...

2009-11-18T08:15:00.001+01:00

your blessings

Livsglede

2009-11-11T22:29:00.006+01:00

Noen stikkord for dagen i dag:
Minusgrader og sol.
Livsglede.
Sangoppdrag i Hospitalkirken.
Medmenneskelighet.
Mange vakre mennesker i alle aldre.
Små samtaler med flere nye mennesker.
En plutselig avtale om nytt sangoppdrag: I morgen kl 18, Gudstjeneste i Flå kirke.
En eldre, kunstnerisk dame fra Nederland.
Roser.
En ivrig human-etiker som gjorde sitt beste for å omvende meg.
En slags gjenoppdagelse av pianoet.
En fin sang jeg nesten hadde glemt.
Tanken på at alle mennesker, også mine nærmeste, en gang skal forlate dette livet.
Spaghetti, leksehjelp og litt høye skuldre.
SMS fra ei ny venninne og avtale om kafébesøk.
Takknemlighet.

11x3

2009-11-09T08:07:00.010+01:00

Konsert i Hospitalskirken, Trondheim, 11.11 kl. 11. Lille Grete (jeg) deltar med tre sanger.

Look at me

There's only one thing
I'm asking of you
There's only one thing
I want from you
There's only one thing
you need to see
so I'm begging you please
look at me

Lift your head
look into my eyes
I know your heart so
let go of your disguise
Don't turn away
I want you to see
so I'm begging you please
look at me

I'm standing right here
and I won't walk away
Please listen to me
Hear what I have to say
I've done it all
I gave myself
because I love you

There's only one thing
you need to know
There's only one thing
I want you to know
There's only one thing
I'm asking of you
That you'll give me the chance
to love you

I'm standing right here
and I won't go away
Please listen to me
hear what I have to say
I've done it all
I gave myself
Because I love you

There's only one thing
I'm asking of you
There's only one thing
I want from you
There's only one thing
you need to see
so I'm begging you
please look at me

Under himmel

2009-11-06T16:29:00.003+01:00

Herre du som hører meg
mitt skjelvende jeg roper
etter deg etter deg alene

Det tørre løvet på mine greiner
rives snart bort av novemberstormene
og jeg står naken tilbake

Herre du som ser meg
min tomhet roper
etter deg etter deg alene

Og du møter mine lengsler
svarer når jeg vender meg til deg
hos deg er mine røtter plantet

Herre du som elsker meg
varsomt kler du meg i din hvite kappe
og lar meg reflektere ditt lys

Ord på veien

2009-11-06T08:05:00.005+01:00

Når du går skal din vei åpnes for deg, steg for steg, steg for steg...

Min båt er så liten

2009-11-03T14:16:00.005+01:00

Din fred
er det jeg navigerer etter
når bølgene når nye høyder
og det river i seilene
vender jeg meg til deg

for et ord fra deg føder
stillhet på ny
du leder meg til lune havner
tar ut kursen for neste dag

og du er selv ombord

vindene som før
kastet meg nådeløst hit og så dit
når meg ikke lenger

de strekker seg
for å ta meg til fange med sin pust
hviskende stryker de mitt ansikt
og brølet når fram til min innerste dør
men jeg er trygg
for også der
midt i stormens øye
finnes jeg i deg

(Bildene er tatt ved Ulvøya, Hitra, sommeren 2009)