Google+ Followers

Wednesday, January 24, 2007

Det umulige









Nei, jeg er ikke flink

med ord

jeg prøver å formidle

en følelse

en tanke

men når setningene er ferdig formulerte

og forsvinner ut igjennom munnen,

så blir det bare platt eller

pjatt


derfor vil jeg tie

og lytte


Ja, jeg vil

lytte og lære

la ting modnes i meg

kanskje får jeg aldri satt ord på

det jeg erfarer og lærer

men hva gjør vel det

mine ord er ikke så viktige

de er jo bare

ord


svarte prikker og streker

eller lydbølger

vibrasjoner i luft,

som om det kunne

beskrive

det store






Thursday, January 04, 2007

"Vent på meg"




-Vent på meg, hvisker jeg. Jeg aner konturene av deg langt der fremme, og jeg er litt redd for å miste deg av syne. Hva jeg skal gjøre for å nå deg igjen? Vi skulle jo gå sammen. Uten deg er jeg...alene. Noe holder meg fast. Hindrer meg fra å løpe etter deg. -Vent på meg! sier jeg igjen mot skyggen som jeg skimter langt der inne i fremtiden et sted. Det er da jeg hører det. Du står der, rett ved siden av meg. - Ja, sier du, jeg er i fremtiden, jeg er i morgendagen, og i alle dager som kommer etter den, men jeg er nå også. Nå og her. Jeg er.

Du sier mer også. Om det som er i dag, og noe om veien som ligger foran oss. Du snakker ikke om gårsdagen. Om jeg nevner den, svarer du: - Glem det som har vært. Nå skaper jeg noe nytt.

Noe slipper taket. I går er forbi, og morgendagen har ennå ikke kommet. Dette er den dagen jeg har.


(Inspirert av Karina sin kommentar på forrige post)