Google+ Followers

Friday, April 08, 2011

Smertens elv

Det du søker
det du lengter etter på dypet
i dine innerste rom
er lys

det du gjemmer
i sjelens dunkleste skygger
frykten skammen sårene
er smerte

du dras mellom frihet og avhengighet
mellom å slippe og å holde fast
hele ditt vesen roper etter Sannheten
alt det du er strekker seg etter forløsningen

men fremdeles klamrer du deg fast
til den tynne tråden av trøst
noen ord fra et annet menneske
øyne som ser og likevel fortsetter å se
og som vet hvordan det føles
når hjertet slites i alle retninger
av krefter som krever men skjuler seg bak løfter om lykke
av stemmer som lokker deg ut i tåken med sitt hviskende: kom!
og bedøvelsens lumske dobbelthet som sier: føl meg så du slipper å føle

som brølende løver vil de rive deg i stykker
og alt de har å tilby er mer smerte
når du igjen våkner fra øyeblikkets beruselse til tomhet

Men det finnes en annen vei
du vet det og du kan høre dens milde men faste røst
når stemmene tvinges til taushet og alt du har er skogens store stillhet
Veien er åpen, sannhetens vei som setter deg fri
den går ikke utenom men gjennom smertens elv
strømmen er stri, vannet fråder og skummer
kulden er isnende, men du har styrke nok til å gå
for selv om dette er din elv som du må krysse alene
så er du ikke alene
i sannhetens time er du aldri alene
og den Gud du ropte til i fortvilelse får et navn
og Han vil aldri slippe deg, aldri forlate deg
og det som var fjernt blir nært
ja selve Nærværet
og alt det du er og har vært omfavnes
renses
leges

elskes

dette er virkeligheten

er du klar til å slippe?